Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
I alle de store byene planlegger myndighetene å fortette og bygge boliger sentralt og ved trafikknutepunkt. Men dette er ikke nødvendigvis på linje med hva mange av innbyggerne ønsker seg, ifølge professor Terje Wessel.

Byfamiliene vil ikke bo der boligene bygges

Barnefamilier vil gjerne bo i småhus med plen og bosetter seg derfor i utkanten av byene. Men det er ikke slik myndighetene vil at byene skal vokse framover, ifølge forsker.

31.1 2017 04:00

Økonomisk sett gjør vi et dårlig valg om vi bosetter oss i storbyene. Boligprisene er høye og lønnsutviklingen har ikke vært bedre der enn på mellomstore steder. Vi får mye mer ut av inntekten vår i mellomstore byer.

– Mange trekkes til storbyene av ikke-økonomiske årsaker, som livsstil, aktiviteter, preferanser, verdier og ønsket om å leve et urbant liv. Byene brukes på en helt annen måte nå enn på 70-80-tallet, sier Terje Wessel, professor ved Universitetet i Oslo. 

– Tidligere var folk opptatt av å bo i by på grunn av utdanning og jobb.

I den nye og syvende utgaven av bokverket Det norske samfunn skriver Wessel om sentraliseringen og urbaniseringen som har preget Norge de siste tiårene.

Ulikheten er størst i byene

Urbane temaer har de siste årene blitt populære i samfunnsfagene, blant annet temaet ulikhet.

I byregionene er det større økonomisk ulikhet blant innbyggerne, noe som blant annet skyldes KIFT-næringene, som står for kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester. Dette er jobber som er godt lønnet og som sysselsetter 20 til 25 prosent av arbeidstakerne i Oslo og Akershus-regionen.

– Den urbane dimensjonen er undervurdert når man skal forklare det norske samfunnet. I bysamfunn skapes det større ulikhet gjennom næringslivet og arbeidsmarkedet, og dette er vanskelig å påvirke. Urbaniseringen påvirker ulikhetene i samfunnet, sier Wessel.


Professor Terje Wessel. (Foto: UiO)

Siden år 2000 har Oslo-, Bergens- og Stavangerregionen vokst med rundt tretti prosent. Alle de store byene planlegger å fortette og bygge boliger sentralt og ved trafikknutepunkt. Men dette er ikke nødvendigvis på linje med hva mange av innbyggerne ønsker seg.

– Vi ser at etnisk norske familier vil bo i småhus med en gressflekk når barna blir noen år gamle, og at de bosetter seg i utkanten av byene. Dette er på kollisjonskurs med hvordan myndighetene tenker seg at byene skal vokse framover, sier Wessel.

– Man kan jo ikke tvinge folk til å bo i fortettede sentrumsområder eller ved knutepunkter langs transportårene, selv om det bygges boliger der. Det blir spennende å følge utviklingen av denne konflikten.

Utfordringer i samfunnet vårt

Wessel mener det er merkelig at urbanisering ikke har vært et tema også i tidligere utgaver av bokverket, som for første gang ble publisert i 1968.

– Det er jo et viktig emne for å forklare samfunnsutviklingen. De siste tjue - tretti årene har vi hatt  den sterkeste sentraliseringen i norsk historie. Denne tendensen fortsetter. Vi har ennå ikke nådd toppen, sier Wessel.

Bokverket som består av tre bind, belyser utviklingen på viktige samfunnsområder i Norge og drøfter utfordringene vi står overfor. Artiklene skal være tilgjengelig for flere målgrupper, samtidig som de bevarer faglig tyngde og autoritet. Målet er å bidra til en bedre forståelse av dagens og morgendagens samfunn.

– Journalister, samfunnsdebattanter og politikere vil ha nytte av å lese boka – for å sikre at de baserer seg på fakta, ikke gjentatte misforståelser, slik vi dessverre ofte ser, sier Wessel.

– Jeg ser for eksempel stadig uttalelser om at Oslo er den raskest voksende byen i Europa. Noen ganger modererer man det ved å si at Oslo vokser raskest av hovedstedene. Ingen av delene stemmer. Oslo er blant de fire – fem raskest voksende byene i Europa, enten vi måler for Oslo kommune eller hele regionen. Av hovedstedene har Dublin vokst raskere enn Oslo.

Naturlig med flere temaer


Professor Willy Pedersen. (Foto: UiO)

I tillegg til urbanisering er det flere nye temaer i denne utgaven av Det norske samfunn: samferdsel, nye medier og kulturpolitikk.

Willy Pedersen, også professor ved Universitetet i Oslo, har skrevet om rus, ritualer og regulering.

– Vi bidragsytere har gått inn i ulike felt og forsøkt å analysere tilstanden i Norge. Da er rus, med dens gleder, kostnader, problemer og utvikling, en del av dette, sier Pedersen.

Stadig flere land åpner for å ta nye virkemidler i bruk for å få bukt med narkotikaproblemene. Legalisering eller avkriminalisering av bruk av cannabis ble diskutert på FNs spesialsesjon i april 2016, etter initiativ fra flere latinamerikanske land.   

– Det har vært en endring globalt det siste året som vi aldri har sett maken til. Debatten i FN viser at mange ønsker endringer og i november 2016 stemte fire stater i USA for legalisering av cannabis. Det er en enorm endring på kort tid, forteller han.

Også i Norge har spørsmålet om legalisering og reduksjon i straffenivå vært løftet høyt på agendaen det siste året. Som foreleser opplever Pedersen at unge studenter har helt andre holdninger til narkotikapolitikk enn eldre generasjoner.

– De bedømmer alkohol som litt farligere enn cannabis og mye forskning viser også at alkohol er et farlig rusmiddel. Mange av studentene synes det er veldig interessant med et sosiologisk perspektiv på rusfeltet, det gir et bredere perspektiv enn medisin og psykologi. Det viser noe av styrken til faget sosiologi, sier professoren.

Referanse: 

Ivar Frønes (redaktør)  og Lise Kjølsrød (redaktør): Det norske samfunn: bind 1, 2 og 3. Gyldendal Norsk Forlag. 2016. ISBN: 9788205490208. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Det norske samfunn i tre bind

Bokverket Det norske samfunn ble utgitt for første gang i 1968.

Formålet er å belyse utviklingen på sentrale samfunnsområder og drøfte hvilke utfordringer det norske samfunnet står overfor.

Artiklene er skrevet for å være tilgjengelig for flere målgrupper og brukes mye i undervisning på universitetsnivå.

Den syvende utgaven ble utgitt høsten 2016 og er tidenes mest omfattende med tre bøker, 42 kapitler og 1100 sider.

I den 7. utgaven har forfatterne bakgrunn fra flere fagfelt, som samfunnsgeografi, økonomi, statsvitenskap, historie, filosofi, medisin og biologi.

Redaktørene er UiO-professor emeritus Ivar Frønes og UiO-professor Lise Kjølsrød. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Det blir færre drap og ran i amerikanske byer når innvandrerne strømmer til, viser forskning om de siste 40 årene.

Bare én av tre menneskehandelsaker starter med at politiet selv tar initiativet. Forsker ved Politihøgskolen frykter at politiet velger vekk vanskelige saker.