Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
I 2016 ankom endelig romsonden Juno planeten Jupiter. Sonden ble sendt opp i 2011.

Dette har skjedd i romåret 2016

Her får du en kort oppsummering av romåret 2016 og de viktigste hendelsene fra Norsk romsenter.    

10.1 2017 04:00

I 2016 ble noen store romprosjekter, som kometsonden Rosetta, avsluttet etter flere år i rommet. Andre, som ExoMars Trace Gas Orbiter og Jupiter-sonden Juno var endelig fremme ved målet.

Her kan du lese om noen av de viktigste hendelsene fra hver måned av romåret som gikk.

Januar

I januar begynte det amerikanske romfirmaet Space X for alvor å teste landing med gjenbrukbar rakett. Slik raketter kan gjøre oppskytinger billigere og litt mer miljøvennlige.

Det ble også kjent at Kongsberg Norspace hadde vunnet en stor kontrakt på teknologi til MetOp SG. Det skal gi den neste generasjonen av europeiske værsatellitter i polar bane. De vil gi mer nøyaktig værvarsel, også for Norge.

Februar

I februar ble den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 skutt opp. Den skal måle flere miljøfaktorer til havs som er viktige for Norge og kan få stor betydning for grønne industrier.

Amerikanske teknologibedrifter ønsker å skyte opp småsatellitter for å levere internett og andre tjenester. Norske KSAT har bakkestasjonene klare.

Mars


De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver sjette. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. (Grafikk: ESA)

ExoMars Trace Gas Orbiter skal undersøke metanet i atmosfæren på vår røde naboplanet, Mars, teste ny teknologi for landinger og sørge for kommunikasjon med senere ferder. I mars ble det russisk-europeiske romprosjektet skutt opp.

Denne måneden ble det også kjent at Norsk Romsenter har avsatt penger fra ESA som skal stimulere norske høyteknologiske bedrifter til å satse på romindustrien.

April

Etter bare en måned i rommet på vei til Mars leverte ExoMars Trace Gas Orbiter sine første bilder. Dette var bilder av stjerner og ble brukt til å teste kameraet om bord.

Radarsatellitten Sentinel-1A holder øye med blant annet skipstrafikk, havis og havområder for Norge. I april ble tvillingen, Sentinel-1B, skutt opp. Det vil gi dobbel dekning av de viktige og mye brukte radarsatellittdataene.

Mai

I mai viste satellittmålinger at mengden CO2 øker med 0,5 prosent og metan med 0,3 prosent per år, på tross av arbeidet med å redusere utslipp av denne drivhusgassen.

Det høyteknologiske luftskipet Stratobus skal utføre forskning, overvåking og telekommunikasjon og er et alternativ til både satellitt, fly og drone. Norske CMR-Prototech lager luftskipets brenselceller.

Juni

I juni hadde en av motortypene i NASAs nye bærerakett Space Launch System (SLS) en vellykket test. SLS skal på lang sikt skyte opp romfarere til månen og til Mars.

I juni og juli startet oppskytingskampanjen til de to sonderakettene i Maxidusty-prosjektet. De ble skutt opp fra Andøya Space Center for å finne ut hvordan nattlysende skyer dannes.

Juli


Vårskrinneblom vokser på romstasjonen i 2007 for å undersøke effekten av ulikt lys og tyngdekraft på plantevekst. Det spesialbygde vekstkammeret er utviklet i Norge. (Foto: ESA)

Den 4. juli 2016 gikk NASAs romsonde Juno inn i bane rundt Jupiter og dens intense strålingsbelter for å forske på solsystemets største planet.

I juli 2016 hadde norske planteforskere dyrket planter på romstasjonen i hele ti år. Slik lærer forskerne og romorganisasjonene hvordan fremtidens astronauter kan dyrke sin egen mat i rommet.

August

I august ble det klart at Norges medlemskap i Copernicus, det europeiske samarbeidet innen jordobservasjon og overvåking av klima og miljø med satellitt, har ført til millionkontrakter til norske institusjoner og bedrifter.

Samme måned testet ESA måling av havnivå langs kystlinjer ved hjelp av satellitt over Norge for å forbedre teknikken.

September

I september, helt på tampen av Rosetta-ekspedisjonen, fant forskerne lille Philae som spratt seg bort på kometen 67P.

Samme måned var det duket for folkemøte for ESA hos Norsk Romsenter. Her sa rominteresserte fra hele landet hva de synes om europeisk og internasjonal romfart og hva den bør satse på i fremtiden.

Oktober


På folkemøtet for ESA hos Norsk Romsenter 10. september 2016 sa mer enn 60 rominteresserte hva de synes fremtidens utforsking av rommet bør satse på. (Foto: Norsk Romsenter)

I oktober avsluttet den europeiske romsonden Rosetta to års forskning ved kometen 67P ved å lande på overflaten av kometen. De siste bildene ble tatt bare 20 meter fra overflaten.

Senere samme måned var ExoMars Trace Gas Orbiter endelig fremme ved Mars for å lete etter metan og andre spor av liv.

November

Etter det amerikanske presidentvalget 8. november var det stor usikkerhet om hva den nye presidenten vil gjøre etter han ble innsatt. Det gjaldt også USAs planer i rommet.

Sent i november vedtok Stortinget at den norske satsingen i ESAs frivillige programmer, som brukes til utvikling av ny teknologi, skal fortsette på samme nivå. Det var meget godt nytt for den norske romindustrien.

Desember

På ministermøtet for ESA ble det klart at Europa satser stort på rommet og anser romforskning, romfart og romindustri som en nyttig investering.

En av investeringene som nå er klar for bruk, er det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. Det vil gi bedre posisjonsdata, navigering, tidtaking og søk og redning, og i tillegg være en kilde til innovasjon for ulike industrier.

Skyskrapere er i ferd med å synke. I desember ble norsk satellitteknologi brukt for å måle nedsynkingen av bygninger i blant annet San Francisco. Metoden kan bli viktig for å kartlegge nedsynkingen som skjer i byer over hele verden.

Samme måned bestemte ESA at NORAIS-2, det norske eksperimentet innen skipsdeteksjon fra rommet, skal forlenges ut 2017. Eksperimentet har vært på romstasjonen siden 2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Denne datasimuleringen må du prøve.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.