Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Den største tunfisken kan bli så stor som 70 til 100 kilo etter fire år.

Japanere skal redde den truede tunfisken

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

19.1 2017 04:00

Oshima forsøksstasjon i Japan: Professor Tokihiko Okada graver med spaden i ei bøtte med død makrell og kaster fisken inn i et 30 meter vidt basseng, også kalt merder, i det rolige blå vannet i Stillehavet.

Når den sølvfargede fisken lander i vannet, brytes overflaten av torpedolignende skikkelser, tunfisk som glefser i seg makrellen.

To år gamle veier de allerede i overkant av 20 kilo. Disse fiskene er blant de mest eksklusive finnete skapningene på planeten. Men tre arter av blåfinnet tunfisk er tungt overfisket, og to av de tre artene er oppført som henholdsvis truet og kritisk truet av IUCN, International Union for Conservation of Nature.

Det gjelder blant annet makrellstørje, som tidligere var vanlig utenfor norskekysten.

Oppdrett av tunfisk

Akvakulturpionerer ved Kindai University i Osaka gir håp for både fiskeelskere og tunfisken.

Oppdrett av blåfinnet tunfisk har som regel gått ut på å fange ungfisk i naturen og la den vokse opp i fangenskap. Dette betyr nesten ingenting for å redusere presset på ville bestander. Likevel er det vanlig i Australia, Middelhavet og i deler av Japan.

Men fisken fra Kindai er annerledes. Fisken i disse merdene er avkom av fisk som er klekket ved oppdrettsfarmer, og som tilbringer hele livet i fangenskap til de er voksne. Siden 2002 har forskere ved Kindai University holdt tunfiskarten Thunnus orientalis helt i fangenskap. De er den første gruppen i verden som har greid det.

Nå produserer de rundt 80 tonn blåfinnet tunfisk i året. Dette er bare en brøkdel av de om lag 40 000 tonnene med blåfinnet tunfisk som konsumeres i Japan hvert år, men det er en begynnelse.

Prosessen kalles fullsyklus akvakultur, og den gir et lite glimt av håp til sashimielskere og tunfisken. Den gir også en mulighet for norske forskere, med sin lange erfaring innen akvakultur og produksjon av fisk, til å utvide kompetansen slik at vi kan jobbe med denne mest dyrebare av fiskeartene.


Menyen fra «Kindai University restaurant» i Tokyos snobbete Ginzadistrikt: Hver eneste blåfinnet tunfisk fra oppdrettsanlegget ved universitetet, blir merket med et stempel (se bildet øverst til venstre). (Foto: Anne Sliper Midling)

Det tok 32 år

Lenge før antallet tunfisk falt så bratt forsto den japanske regjeringen at presset overfor tunfiskarter var stort. I 1970 ga politikere Kindai University et mandat og litt penger til å finne en måte for oppdrett av blåfinnet tunfisk.

32 år senere, og lenge etter at statsstøtten løp ut, kunne universitetet rapportere om suksess. Målet, sier professor Okada, har alltid vært å skape en bærekraftig måte å produsere blåfinnet tunfisk på.

– Tunfisk er en av de mest populære fiskene i Japan, og på samme tid er artene i fare, sier professor Okada.

– Vi er redde for at vi i nær fremtid ikke kan spise tunfisk, så vi måtte finne en bærekraftig måte å produsere den på.

Nå sier Shukei Masuma, direktør for Kindais Aquaculture Research Institute, at forskerne arbeider for å spre teknologien rundt om i verden. Det gjør de på grunn av den forventede økningen i forbruket av tunfisk i hele verden fordi sushi blir bare mer og mer populært.

Én prosent overlevelse

Professor Okada sier at for tiden overlever bare én prosent av alle egg som samles inn fra stamfisken ved anlegget helt til de blir voksne. Det er bedre enn de første årene, men fremdeles meget lavt.

– Å forbedre denne overlevelsesraten er svært viktig og er et av de store målene for instituttet, sier direktør Masuma.

Forskerne ved Kindai har lært om årsakene til denne lave overlevelsesraten på den harde måten, gjennom mange års erfaring. Mens fisken kan se robust ut i vill tilstand, er den alt annet enn det i fangenskap.

I 1994, mens forskerne fortsatt perfeksjonerte prosessen, begynte de med 2,64 millioner befruktede egg. Bare 1872 fisk – 0,07 prosent – overlevde den første perioden.


Japanerne spiser en tidel av all fisken som konsumeres i verden. De spiser hele 80 prosent av den ettertraktede og truede blåfinnete tunfisken. (Foto: Nancy Bazilchuck)

Da disse ungfiskene deretter ble overført til små merder, døde nesten halvparten i løpet av den første dagen. Blåfinnet tunfisk er sterke svømmere, og ungfisken døde hovedsakelig fra å krasje inn i nettet i merdene.

Gytingen var også uforutsigbar. Fra begynnelsen i 1982 ville ikke fisken gyte i fangenskap de 10 første årene. Fisken var også svært følsom for endringer i lysintensitet og for høye lyder.

Forskerne ved Kindai fant ut at unge fisk ville svømme i panikk hvis de ble skremt, og dø av å krasje i høy hastighet inn i hverandre. Selv plutselige endringer i lysintensitet ved daggry var nok til å skremme yngelen.

– Gjennom årene har vi lært måter å løse disse og andre problemer på, men vi fortsetter med å utvikle prosessen, sier professor Okada.

110 000 voksne fisk

Det er vanskelig å overvurdere populariteten til blåfinnet tunfisk i Japan. Ved det gigantiske fiskemarkedet i Tsukiji i Tokyo har blåfinnet tunfisk blitt solgt for hundretusener av dollar per fisk. Rekorden er 1,8 millioner dollar som eieren av en kjede sushirestauranter betalte for en blåfinnet tunfisk i 2013. Det tilsvarer over 15 millioner kroner.

Amerikanske Pew Charitable Trusts anslo i fjor at fangsten av blåfinnet tunfisk av arten T. orientalis genererer mer enn en milliard dollar i sluttverdi, tilsvarende 8,5 milliarder kroner. Det inkluderer verdien for fiskere og alle mellommenn i det globale markedet.

Samtidig er arten tungt overfisket, som førte til at IUCN erklærte den for sårbar og truet med utryddelse i november 2014.

– Arten er utsatt for målrettet fiske til sushi- og sashimimarkeder hovedsakelig i Asia, skrev IUCN i kunngjøringen.

– De fleste av fiskene som fanges er ungfisk som ennå ikke har hatt en sjanse til å reprodusere seg. Antallet er anslått å ha falt med 19-33 prosent i løpet av de siste 22 årene.

Siden den gang har ting bare blitt verre. En vurdering fra april 2016 fra International Scientific Committee of Tuna and Tuna-like Species in the North Pacific Ocean viste at antallet hadde falt til bare 2,6 prosent av nivået før arten ble utsatt for kommersielt fiske i stor skala.

Komiteen estimerte også at det bare finnes 110 000 eksemplarer av voksen tunfisk av arten T. orientalis i hele Stillehavet.

Sushielskere over hele verden

Mens japanerne altså selv står for 80 prosent av verdens forbruk av blåfinnet tunfisk, øker mengden av sushi som resten av verden spiser. Mens sushi ikke nødvendigvis innebærer forbruk av blåfinnet tunfisk, betyr det nesten alltid fisk.

I Norge alene var sushimarkedet verdt hele 790 millioner kroner i 2014, ifølge en studie utført i 2015 av Norges sjømatråd. Siden sushi først slo gjennom i Norge i 2006 har totalmarkedet økt med 341 prosent, heter det i rådets rapport.

Laks er en viktig komponent i norsk sushi, og gjør også store innhugg i det japanske sushi-markedet, skriver rådet. Lakseeksporten til Japan satte i 2014 ny rekord med 1,7 milliarder kroner.

Men tunfisk er fortsatt førstevalget for japansk sashimi.

Levende fôr viktig

Mating av ungfisk er også et viktig spørsmål. En grunn til at oppdrett av laks har vært så vellykket er at laks har et godt utviklet fordøyelsessystem fra veldig ung alder.

– Det betyr at de kan spise fiskemel, sier Yngvar Olsen, professor i marinbiologi ved NTNU.

Men unge tunfisk må spise levende fôr. Hvis de ikke får levende fôr, kan de spise hverandre, noe forskerne ved Kindai lærte raskt.

– Enda viktigere er at de bare kan dø eller bli deformert, sier Elin Kjørsvik, biologiprofessor ved NTNU som har spesialisert seg på marin akvakultur og oppdrett av fiskelarver og ungfisk.

– Ungfiskproduksjon er ofte flaskehalsen i oppdrettsfisk som tunfisk, kveite og torsk, sier hun.


Elin Kjørsvik, professor ved NTNUs Institutt for biologi, sier at det er ekstremt utfordrende å mate ungfisk som tunfisk. Fôrer man feil, kan fisken bli deformert eller dø. (Foto: Nancy Bazilchuck)

Forskere ved NTNU og Sintef har jobbet mye med oppdrett av små dyreplankton kalt hoppekreps som kan mates til ungfiskstadier av tunfisk og kveite.

De norske forskerne og forskerne ved Kindai har ingen forbindelser med hverandre. Men Masuma sier at forskere ved Kindai jobber med å forbedre maten de gir til ungfisken.

Flytter ned i næringskjeden

Utover å eksperimentere med fôr til ungfisk, tester forskerne ved Kindai ulike typer fiskemel som kan gis til tre måneder gammel fisk, som veier rundt 300 gram.

Rundt denne tida blir magen hos tunfisken utviklet nok til at de kan spise fiskemel. Forskere ved Kindai har nettopp fullført testing av et slags fôr som er laget av omtrent 40 prosent planteproteiner, men de er ennå ikke ferdige med analysen av resultatet.

– Den største tunfisken, som kan bli så stor som 70 til 100 kilo etter fire år, spiser hel fisk, som makrell og blekksprut. De store fiskene må spise rundt fem prosent av sin kroppsvekt i fisk hver dag, sier Okada.

Men selv om oppdrettstunfisk fortsatt må spise fisk når de blir voksne, sier Olsen at oppdrett av tunfisk og andre rovdyr høyt oppe i næringskjeden er fornuftig med tanke på bærekraft.

– Fra et ressursmessig synspunkt kan du gi oppdrettsfisk mat som kommer fra lavere ned i næringskjeden, sier Olsen. – Det blir mer bærekraftig å drive oppdrett av disse artene.

Utstillingsvindu for oppdrettsfisk

I 2013 tok Kindai University et overraskende skritt for mange: Universitetet åpnet to restauranter der gjester kan fråtse i blåfinnet tunfisk og andre arter som Kindai driver oppdrett av. En av restaurantene er i det fasjonable Ginza-distriktet i Tokyo, mens den andre er i Osaka.

Restaurantene er en måte å vise frem oppdrettet tunfisk på, men de er også en måte å vise frem noen av Kindais andre oppdrettssuksesser, som Pagrus major, en brasme som japanerne kaller madai, og som er en populær matfisk.

– Kindai har utviklet 18 ulike arter for oppdrett, sier Shukei Masuma, direktør for Kindais Aquaculture Research Institute.

Mens blåfinnet tunfisk får mest oppmerksomhet i mediene, er produksjonen av madai for det japanske markedet også svært viktig, sier Masuma. Nesten 100 prosent av oppdrettet av madai i Japan stammer fra fisk som tilbys av Kindai. Hemmeligheten er å tilby best mulig fisk.

– Vi plukker de beste av de beste og avler på dem, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.