Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
Stipendiat og forsker Jesper Kirk Sørensen har utviklet et nytt styringssystem for offshorekraner.

Fjerner risting i offshorekraner

Den nye metoden gjør at kranene holder seg helt i ro, noe som er en fordel under laste- og losseoperasjoner på oljerigger.

21.1 2017 04:00

Kort fortalt blir offshorekraner styrt ved hjelp av hydraulikk, som er et system som lager energi ved hjelp av for eksempel olje eller vann. Men systemet er mindre miljøvennlig og effektivt enn for eksempel elektriske motorer.

Derfor eksperimenterer forskere og næringsliv nå med hvordan de kan bruke elektriske systemer på best mulig måte. Den nye styringsmetoden for offshorekraner går ut på at det hydrauliske systemet blir modifisert, slik at det elektroniske systemet effektivt kan overstyre og kontrollere hydraulikken i kranene.

Elektronikken holder hydraulikken i ro for at laste- og losseoperasjoner med kran skal gjennomføres trygt og effektivt.

Forsker og stipendiat Jesper Kirk Sørensen ved Universitetet i Agder disputerte nylig på avhandlingen sin om styringsmetoden for hydrauliske kraner. Han har samarbeidet med National Oilwell Varco, som er en av landets største utstyrs- og tjenesteleverandør til olje- og gassindustrien. Sammen har de utviklet en ny elektronisk måte å styre sylinderbevegelser i offshorekraner.

Kraneksperimenter i labben

Sørensen har gjennomført utallige forsøk med ulike simuleringsmodeller i mekatronikklabben i Grimstad for å finne fram til den nye styringsmetoden.

Underveis har han også designet og bygget en helt ny kran for å gjennomføre eksperimenter. Den nye krana er designet på en praktisk måte som gjør det enkelt å bytte deler som ventiler og annet for å gjennomføre ulike eksperimenter.

En stor del av Sørensens avhandling dreier seg om den nye styringsløsningen. Men han har også eksperimentert med en trykkstyringsventil i kraner som primært brukes i lastebilkraner. Også forskningen på trykkstyringsventilen dreier seg om å finne nye metoder for å kontrollere og stabilisere hydraulikken i kranen.

– Det er ekstra motiverende å forske på problemstillinger som er viktige for industrien her og nå, og ikke om noe det kanskje blir noe av i en gang i framtiden, sier Sørensen.

Både Sørensen og veilederen han Michael Rygaard Hansen har vært delvis ansatt hos National oilwell Varco under arbeidet med Sørensens doktorgrad.  

Nyttig forskning

Anders Meisfjordskar er prosjektingeniør i National oilwell Varcos kran- og vinsjavdeling i Kristiansand og har samarbeidet tett med Sørensen. Han mener UiA-forskerne har løst et industrielt problem for bransjen, og er klar på at den nye styringsløsningen skal tas i bruk.

– Forskerne har forbedret kranstyringen, og det har vært en utfordring i industrien. Nå skal vi teste systemet på våre egne kraner, og jeg regner med vi får patent på systemet over nyåret. Da venter vi bare på den rette anledningen til å ta systemet i bruk offshore, sier Meisfjordskar.

Han understreker at alle forskningsprosjekter blir nøye vurdert før oljeleverandøren velger å takke ja til et samarbeid.

– Vi vurderer markedsbehov, gjennomføringsmuligheter og framtidig inntjening, og prosjektene skal være nyttige før vi går i gang med dem. Vi forsker ikke for forskningens skyld, men for å finne nye industrielle løsninger som effektiviserer arbeidet vårt, sier Meisfjordskar.

Se hvordan det nye styringssystemet holder krana mye mer i ro i forhold til den gamle metoden:

 

 

(Video: Morten Rosenvinge)

Referanse:

Jesper Kirk Sørensen: Reduction of Oscillations in Hydraulically Actuated Knuckle Boom Cranes. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder. 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse