Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Dette huset var en gang et bilverksted. Nå er det oppgradert til energieffektiv og moderne bolig med drahjelp fra energi- og byggforskere.

Gjorde bilverksted om til lekker bolig på Bislett

Ved å kombinere nytt og gammelt kan du få en bolig som bruker mindre energi og som bidrar til et mer attraktivt boligområde. Forskere viser deg hvordan.

4.1 2017 04:00

– Jeg synes vi har fått det beste fra to verdener. Historie og sjel fordi bygget i utgangspunktet er gammelt, og moderne løsninger fordi det er oppgradert, sier John Andreas Andersen.

Han står ved kjøkkenøya i leiligheten han nylig har flyttet inn i på Bislett i Oslo sammen med samboer Henriette Løberg Carlsen.

Leiligheten var tidligere et nedlagt bilverksted og en garasje. Den er et av tolv oppgraderingsprosjekter som blir presentert i eksempelsamlingen Revitaliserende oppgradering av boliger fra Sintef.

Design med bærekraft

Leiligheten på Bislett er et eksempel på såkalt regenerativ design. Det en tilnærming til bærekraftig design som skal ta vare på kvaliteter i det som er, revitalisere, utvikle og fornye. Og det skal ikke gå på bekostning av opprinnelig verdi og opprinnelig kvalitet, ifølge forskerne bak rapporten.

– Med eksempelsamlingen ønsker vi å inspirere både arkitekter, boligeiere og byggenæringen ved å vise fram oppgraderte boliger som har fått både redusert energibruk, et arkitektonisk løft og bedre bomiljø, sier forsker i Sintef Byggforsk Solvår Irene Wågø. Hun er selv  arkitekt og har jobbet med prosjektet på oppdrag fra Husbanken.

Regenerativ design skal knytte problemstillinger rundt energibruk og klimautslipp sammen med sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Begrepet kommer fra USA og er lite kjent i Norge, men gjennom denne samlingen har forskerne forsøkt å gi begrepet et praktisk innhold. 


De fornøyde beboerne Henriette Løberg Carlsen og John Andreas Andersen nyter en kaffe i det gamle verkstedet som nå er et supermoderne kjøkken. (Foto: Lisbet Jære)

Fra forfallen garasje til kul kåk

Det er Morfeus Arkitekter ved Caroline Hatlen Støvring og Cecilie Wille som står bak oppgraderingen av leiligheten på Bislett.

Ut av det som var et forlatt og forfallent bilverksted og en garasje i en bygård på Bislett i Oslo fra 1937, har de utviklet en urban og lys leilighet.

De som går ned trappa i hovedinngangen og forventer seg ei mørk kjellerleilighet, får seg en positiv overraskelse når de kommer inn i den lyse leiligheten. Den er bygget over flere nivåer, deler av stua er bygget over de to soverommene til Andersens barn.

Arkitekt Støvring mener det er spennende å jobbe med slike prosjekter.

– Vi jobber både med å verne det opprinnelige og finne nye, moderne løsninger. Jeg tror vi kommer til å se mer av det. Å utnytte brakkareal i byen er viktig, ikke minst i Oslo der presset på boligmarkedet er høyt, sier hun.

Kjøkkenet, spisestuen og stuen er samlet i et åpent allrom med store glassvinduer som vender ut mot bakgården.

Fortetting er miljøvennlig

Leiligheten har vannbåren varme og sentralfyring fra september til mai. I tillegg er det brukt varmemagasinerende materialer i gulv, tak og vegger. Det jevner ut temperaturen og sparer energi. 

– For oss har det en stor verdi å bo sentralt. Vi har elbil og uttak til å lade den like utenfor, men for det meste går eller sykler vi. Vi forsøker å leve så miljøvennlig som mulig,
forteller beboer Carlsen, som sier at energiforbruket i leiligheten er lavt.

Arkitekt Støvring forteller at de jobbet mye med å finne gode løsninger for å minske energiforbruket. En annen miljømessig utfordring var behandling og sortering av miljøavfall i grunnen, siden det tidligere hadde vært et bilverksted.

– Transformasjon og fortetting er litt mer krevende enn nybygg, vi jobber tett opp mot eksisterende bebyggelse og naboer. Saksgangen var tidvis tung, men vi fikk heldigvis en god dialog med kommune og naboer etter hvert.


Luftig, men allikevel på bakkenivå. Og taket er blitt en grønn terrasse. (Foto: Lisbet Jære)

Grønn terrasse

Taket på leiligheten er dekket av gress og den grønne planten sedum. Målet er at det skal brukes som terasse for alle i borettslaget, men dette arbeidet er ikke helt ferdig. Det grønne taket svarer til flere av målsetningen i regenerativ design, som å vitalisere sosiale og fysiske omgivelser, øke biologisk mangfold og bokvalitet.

Sedum er ei plante som tåler tynt jordlag og tørke. Den tar opp vann, og motvirker flom ved store nedbørsmengder. I tillegg er den isolerende og binder støv og andre partikler i bylufta. Det er dyrere enn vanlig takbelegg, men så er det vedlikeholdsfritt.

– Både bier og humler, og fugler trekkes til det grønne taket. Det er også estetisk og fint, alle vinduene i gården er vendt inn mot det, sier Støvring, og peker opp på taket fra bakgården som nå er dekket av snø.

Ble gatas vakreste

Rapporten inneholder ikke bare eksempler på leiligheter og eneboliger, men også boligblokker. Et av dem er Granli sameie i Oslo hvor en kald, umoderne fasade er blitt endret blant annet ved å bygge balkonger i tre. Etterisolering har forbedret isolasjonsevnen med 80 prosent. 

– Beboerne sier at blokka deres har gått fra å være gatas styggeste til den vakreste og har blitt beboernes felles stolthet. Det har hevet standarden på hele nabolaget.

– Når folk pusser opp, tar de kanskje kjøkken og bad, maler litt her og der, men det er mye å vinne på å se ting i en større sammenheng, sier Wågø.

Hun mener sameiet er et godt eksempel hvordan en helhetlig oppgradering i større format er hensiktsmessig både for bærekraft, energieffektivitet, fleksibilitet og driftskostnader, samt det å imøtekomme fremtidige behov og lovkrav.

– Det å både jobbe med bygningsvern og energioppgradering gir spesielle utfordringer, og behov for å utvikle nye svar. En regenerativ tilnærming innebærer å ivareta de mange perspektivene en må tenke på når en skal oppgradere en bolig eller et nabolag, sier Solvår Wågø. 

Referanse:

Solvår Irene Wågø m.fl: Revitaliserende oppgradering av boliger. En eksempelsamling. SINTEF akademisk forlag, 2016. ISBN  978-82-536-1515-8 

–––––––––––—

Saken er oppdatert onsdag 4. januar 2017 klokken 10:50

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta: Ti målsetninger i regenerativ design

  1. Oppgradere bygningens klimaskall
  2. Forbedre systemet for oppvarming og kjøling
  3. Øke bokvaliteter
  4. Aktivere naturlige systemer og effektivisere tekniske systemer
  5. Redusere energibruk
  6. Bevare kulturhistorisk verdi
  7. Støtte utvikling av biologisk og sosialt mangfold
  8. Redusere avfall og øke gjenbruk
  9. Påvirke atferd
  10. Vitalisere sosiale og fysiske omgivelser