Kan måten du synger på være med på å forklare hvorfor treåringen din ikke synger med, i motsetning til gutten på bildet? Ja, mener musikkterapi-forsker Lise Lotte Ågedal.

Tre triks for å synge bedre med barn

Når barn synger, lærer de språk. Men riktig tempo og toneleie er viktig for at de skal klare å synge med.

5.1 2017 04:00

Har du en viss kjennskap til unger, vet du at noen synger hele tiden. Andre vil heller høre på. Eller vil de det?

Musikkterapeut Lise Lotte Ågedal mener at voksne som synger med barn både i barnehager og hjemme, kan bruke noen triks for å få med alle – ikke bare de som traller ustanselig uansett.

– Det er egentlig noe hvem som helst kan gjøre.

– Poenget er ikke at det skal være så fint! Målet er ikke at de skal bli så flinke til å synge. Det handler om å knytte bånd, om mestring, om å trene på språk og lære begreper, lære om følelser. Det er så mye som kan læres gjennom sang, sier Ågedal.

Hun har akkurat blitt ferdig med en doktorgrad ved Norges musikkhøgskole om hvordan sang kan lære barn å snakke bedre.

1. Vi må synge lysere

Generelt er det viktig at den som leder sangen, er tydelig i rollen sin, mener Ågedal. Hun har selv erfart hva som skjer hvis barna blir usikre på hva som skal skje, hva de skal synge og hvordan.

– De forsvinner bort. Det er erfaringen jeg har både privat og fra jobben.

En del av denne lederrollen, og noe som kan være avgjørende for at barna blir med på sangen, er at du som barnehageansatt eller forelder, legger den i et toneleie som ikke er for dypt for dem. Vi voksne har naturlig dypere stemmer enn barn.

Men hvordan skal vi finne ut hva som er lyst nok for at barna, for eksempel i barnehagens sangstund, skal kunne bli med på sangen?

– Jeg ville spurt ett av barna om å begynne å synge sangen, sier Ågedal.

Det er viktig at den som leder sangen, lager en struktur, og det innebærer å slå an en felles tone, ifølge Ågedal.

Ikke alle voksne kan synge rent. Ei heller pent. Men hvis du som forelder nå bekymrer deg for at du gir barnet ditt en sur sangstart på livet, kan du trøste deg med at de alltids får servert rene toner andre steder – på TV, i barnehagen og gjennom barnemusikk.

Dessuten får barnet ditt utbytte av å synge med deg selv om du ikke er Didrik Solli-Tangen. 

– Å synge med barn innebærer masse kjærlighet og språklæring, ifølge Ågedal.

2. Syng saktere enn du pleier

Hvis du har opplevd at to barn kan være helt ulikt glad i å synge, har du kanskje lurt på hvorfor.

Det kan være at barnet som ikke synger, ikke klarer å henge med på tempoet du legger opp til. Da lar det heller være å synge.

Noen blir ikke med på sangen eller klarer i beste fall å synge med på det siste ordet i setningen. For eksempel «troll» i strofen Det var en gang et troll fra den kjente Lillebjørn Nilsen-sangen. For dem er det ekstra viktig at vi synger i et tempo som de klarer å henge med i, forteller Ågedal.

Kurt Magne Bjerkreim er pedagogisk leder på en avdeling i Kulturparken FUS barnehage på Tøyen i Oslo. Hver dag erfarer han hva som skal til for at barna synger med eller svinser vekk.

Det er ikke alltid lett, men at det finnes triks som fungerer, er også han klar på. Vi fikk være med da toåringene skulle ha den daglige sangstunden sin under ledelse av Bjerkreim. 

 

 

– Tempoet er kjempeviktig, sier Lise Lotte Ågedal.

– Hvis vi synger fortere enn barna klarer å uttale en tekst, vil de oppleve nederlag. De klarer kanskje å bli med på endeordene i en setning, og det gir sannsynligvis lav mestring. Barnet får dessuten en begrenset språklig læring av det.

Men hvor sakte er sakte nok?

Triks hvis det blir kjedelig

– Hvis jeg tenker meg det tempoet jeg ville ha brukt sammen med en gruppe voksne, ville jeg nok prøvd meg med å halvere dette tempoet – altså sunget halvparten så fort, sier Ågedal.

– Dette gjelder når jeg synger med de minste barna eller barn med språklige utfordringer.

Men noen ganger kan det blir kjedelig å synge så sakte, både for voksne og barn. Da kan du som leder sangen, for eksempel variere måten dere synger på.

– Det jeg for eksempel har gjort er at jeg har sunget sakte, men spilt dobbelt så raskt rytme på gitaren eller på tromme. Da blir det litt sving og liv likevel.

Du kan også synge sakte én gang, for så å synge raskt igjen.

– Også kan du synge det på en leken og rar måte. For eksempel kan du si til barna: «Nå skal vi synge som en gammel mann» eller «Nå skal vi synge det som en liten mus». Da blir det ikke kjedelig.

3. Hvis barnet fremdeles ikke synger med?

Hvis barnet fremdeles ikke kvekker med til Lille Petter edderkopp eller Bæ, bæ, lille lam, har Ågedal nok et kort i ermet.

– Hvis barnet stopper opp, gjør jeg det også. Jeg holder tonen og gir barnet den første lyden i det neste ordet. Det er et signal om at barnet skal bli med videre i sangen.

– Innlæringen av en ny sang trenger ikke være så taktfast og så rytmisk riktig. Hvis et barn slutter å synge, kan det være riktig å dra ut lydene til barnet begynner igjen.

Hvis det er store forskjeller i en barnegruppe, for eksempel i en barnehage, mener Ågedal at det kan være en idé å dele opp gruppa noen ganger, men ikke alltid.

– Hvis man har en stor gruppe der noen har et høyt språklig nivå, kan de andre bli dratt med. Men hvis noen har alvorlige talevansker, ville jeg ha trent med disse i mindre grupper eller med en og en av gangen.

Hun har stor tro på å jobbe systematisk med språket gjennom å synge, for eksempel ved å velge en sang med et ord som barnet sliter med å uttale lydene i.

– Det ligger mye motivasjon i sang. Det blir ikke noe krav om at nå skal vi lære dette ordet – det blir mer: Nå skal vi synge og ha det gøy.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Selgere guffer på med musikk i butikklokalet for å øke salget. Men mange forbrukere opplever musikken som altfor intens, viser svensk forskning.