To mennesker døde da et snøskred traff ti hus i Longyearbyen på Svalbard den 12. desember 2015.

Med satellitt kan vi finne de ukjente snøskredene

Forskeren forteller:

Snøskredvarslingen i Norge mangler i dag data om hvor det har gått skred, hvilke typer skred og hvor mange og store de er. Vi har utviklet en metode som automatisk kartlegger snøskred ved hjelp av satellittbilder.

30.12 2016 04:00

De som varsler snøskred vet for lite om hvilke snøskred som nettopp har gått.

Varsom.no, som er den norske varslingstjenesten for snøskred, gir daglige varsler for over 20 områder i Norge og på Svalbard. De varsler turfolk og myndigheter om sannsynligheten for snøskred og mulige konsekvenser. For å gjøre denne jobben, har de behov for et høyt antall snømålinger, informasjon om været og ikke minst kunnskap om hvilke snøskred som har gått. 

For når det går snøskred, er det den beste indikatoren på at det kan komme flere.

Men i mange områder er det ofte veldig dårlig vær og sikt, og det kan være farlig å samle inn data om snøskred. Derfor mangler varslingstjenesten kunnskap om hvor, hvor mange, hvor store og hvilke typer snøskred som går. Det kan føre til at snøskredvarslingen blir upresis, særlig når forholdene endrer seg. 

Det at vi mangler gode nok observasjoner av snøskred, påvirker i betydelig grad vår evne til å forutsi når neste snøskred utløses.

Satelitten ser skredene

Forskere ved Norut har utviklet en metode for å oppdage snøskred basert på radarsatellittbilder. Målet vårt er å videreutvikle metoden slik at vi i nær fremtid kan tilby en operasjonell varslingstjeneste både for Svalbard og Fastlandsnorge.

Dette arbeidet er avhengig av fortsatt norsk deltakelse i de frivillige programmene i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Derfor er det gledelig at det 24. november ble sikret flertall på Stortinget for at Norge beholder dagens nivå i ESAs programmer i 2017.

Satellitten Sentinel-1 fra EU sitt Copernicus-program tar høyoppløselige radarbilder hver sjette dag over store områder (250 ganger 150 kilometer). Bildene påvirkes ikke av skydekke eller mørke. Når vi bruker en metode som måler og tar bilde av endringer i tilbakestråling fra jordoverflaten til radaren, kan vi oppdage og kartlegge snøskred.

Snøskred gir en økning i tilbakestrålt energi til radaren fordi overflaten på skredet er ru. Dette vises tydelig på satelittbildene. Metoden vi bruker heter endringsdeteksjon. Vi ser på endringer i tilbakestråling mellom to satellittpasseringer. 

Vanskelig å oppdage jordskred

På Svalbard har høsten i år vært spesielt regnfull og mild. For folk i Longyearbyen har dette vært dramatisk, og flere bydeler med rundt 260 personer ble evakuert på grunn av rasfare.

Ekstremværet har ført til økt skredaktivitet i Longyeardalen, her gikk blant annet et jordskred over en vei. 


Dette radarsatelittbildet viser stedene UNIS-rapporten observerte jordskred etter regnstormen i midten av oktober. I zoombildet ser du endringen i tilbakestråling mellom 7. oktober og 19. oktober 2016. (Figur: Norut)

I en UNIS-rapport fra oktober 2016 ble skredaktiviteten rundt Longyearbyen kartlagt.

Vi analyserte radarbilder fra satellitt fra den aktuelle perioden, og fant kun endringer i radarbildet i ett av fjorten områder det var kjent at det hadde gått jordskred. En svak økning i tilbakestråling, som bare kan identifiseres om man vet hvor jordskredet var, er synlig i zoom-inn bildet til høyre. 

I område 11 på bildet ser vi at et jordskred eroderte en kanal med to til tre meters dybde. Skredet samlet opp materiale opp til 5 meters tykkelse, ifølge UNIS-rapporten. Det viste oss at metoden vår bare kan brukes der vi allerede har kartlagt at det har gått jordskred.

Vi fant ikke snøskred på radarbildet som dekker hele Nordenskiöld Land. Antagelig var det for lite snø på Svalbard i denne perioden, men sannsynligheten for at det hadde gått flere jordskred på i dette området er høy.

Snøskredfaren på Svalbard 8. november

Mildværet og regnet på Svalbard fortsatte også i november 2016. Et ekstremværvarsel fra Meteorologisk institutt for 8. november førte til evakuering av større deler av Longyearbyen.


Radarsatellittbildet viser snøskredaktivitet, markert med røde punkter fra en 12 dagersperiode mellom 31. Oktober og 12. November. De gule rektanglene viser zoom-inn bilder av oppdagede snøskred. Snøskredene vises i grønt. (Foto: Norut)

Bare litt skredaktivitet ble rapportert etterpå. Varsom.no varslet faregrad 4. Det betyr at vi kan forvente mange middels store og noen store snøskred.

Snøskredvarslingen hadde ikke informasjon om faregrad 4 var korrekt. De visste ikke hvor mange snøskred av hvilken type som faktisk gikk, og hvilke områder som var mest utsatt.

Ved hjelp av radarsatellittdata, kan vi forsøke å svare på disse spørsmålene. På bildene kunne vi se at det gikk 295 snøskred i perioden 31. oktober til 12. november 2016. Det er mange snøskred for Nordenskiöld Land. Antallet er ikke helt nøyaktig, siden noen snøskred ved siden av hverandre er vanskelige å se.

Satelitten ser Svalbard på skrå fra øst når den passerer på vei nordover. Det betyr at det er vanskelig å kartlegge vestvendte skråninger og fjellsider. Likevel gir satelittbildet et godt visuelt inntrykk av hvor snøskredene fant sted og hvilke områder som var mest utsatt.

Satellittbilder hjelper oss også til å kartlegge hvilke typer snøskred som ble utløst.

I bildet til høyre kan du se løssnøskred i zoombilde 1 til 3, sannsynlige sørpeskred i rute 4, og flakskred i rute 6.

Det falt over 40 millimeter med nedbør mellom 8. og 9. november, mest som snø over 400 meter over havet. Lufttemperaturen varierte betydelig med både pluss- og minusgrader. Vi kan derfor konkludere med at skredene mest sannsynlig var våtsnøskred.

Hvis det var våtsnøskred, hva så med løssnø-, sørpe- og flakskred?

Satellittbilder gir mer informasjon

Flere opplysninger kan hentes ut av satelittbildene. De fleste snøskredene var av størrelse D2 eller større, noe som betyr at de er store nok til å drepe mennesker. Vi kan dermed fastslå at den varslede snøskredfaregraden ‘stor’ var berettiget.

Middels store snøskred stopper gjerne i brattere terreng enn store snøskred. Mesteparten av snøskredene stoppet i høyden over 400 meter over havet, hvor nedbøren kom som snø.

Fra forskning til varsling

Vi mener at metoden vi har utviklet for å observere snøskred, kan være svært nyttig for snøskredvarsling både på Svalbard og for Fastlands-Norge.

Men om den skal komme i bruk som en tjeneste for å kartlegge snøskred, er vi i Norge avhengig av fortsatt tilgang til satellittbilder og til romforskningsprogrammer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Om forskningen:

Christiansen, H.H. mfl.: Report on the 14-15 October 2016 mass movement event in the Longyearbyen area. Arctic Geology Department, University Centre in Svalbard, Longyearbyen, Svalbard, pp. 18. ISBN: 978-82-481-0011-09

Humlum, O. mfl.:  The 7-8 November 2016 rainstorm in Longyearbyen, Svalbard. Arctic Geology Department, University Centre in Svalbard, Longyearbyen, Svalbard, pp. 4. ISBN: 978-82-481-0012-6

Forskningen som ligger til grunn for denne teksten er støttet av Living Planet-programmet i ESA og av Norsk Romsenter.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.