Det kan være flere årsaker til de mange kvinnelige professorene med innvandrerbakgrunn i Norge. Én forklaring er arbeidsbetingelsene, som gjør det mulig å ha familie ved siden av jobben. (Foto: AlenKadr / Shutterstock / NTB scanpix)
Flere kvinnelige professorer med innvandrerbakgrunn enn norske
– Det akademiske arbeidsmarkedet er blitt globalt, mener en forsker. Arbeidsbetingelsene er gode i Norge, mener en annen.
Artikkelen er utgitt av et uavhengig nyhetsmagasin som utgis av Kilden kjønnsforskning.no
I forrige uke kom ny statistikk om innvandrere i akademia. Tallene viser blant annet at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i forskning og høyere utdanning, sammenliknet med befolkningen generelt.
I tillegg er kvinneandelen høyere blant professorer med innvandrerbakgrunn enn øvrige professorer - 29 prosent versus 26 prosent.
Hvorfor det er slik, kan forskerne bak undersøkelsen bare spekulere i, påpeker Hebe Gunnes ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til kifinfo.no.
Gunnes er hovedforfatter bak arbeidsnotatet som presenterer statistikken. Innholdet er utarbeidet av NIFU i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hun mener en forklaring på den høye andelen kvinnelige professorer med innvandrerbakgrunn, kan være at forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge er en attraktiv karrierevei for kvinnelige akademikere fra andre land. Noe som, ifølge rapporten, kan skyldes våre «gode arbeidsbetingelser og velferdsordninger som gjør en akademisk karriere mulig å kombinere med familieforpliktelser».
Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, påpeker at dette er én mulig forklaring, men at det også finnes faktorer som skyver akademisk arbeidskraft ut av opprinnelseslandene, som økonomisk krise og usikre arbeidsplasser.
– Det akademiske arbeidsmarkedet er blitt globalt. Det økende innslaget av innvandrere i norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er knyttet til kunnskapsmigrasjon og globalisering. Men hvorfor og på hvilke måter dette skjer og hva konsekvensene vil være av denne utviklingen, bør være gjenstand for forskning snarere enn spekulasjon, sier Egeland.
Hun mener generelt at resultatene i den nye statistikken avdekker behovet for å studere akademia i et større perspektiv, der man tar hensyn til samspillet mellom kjønn, geografisk- og kulturell bakgrunn, og klasse.
Norge får gode talenter
Bjørn Haugstad (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Marte Garmann)
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad ser positivt på de nye tallene.
– Det at innvandrere og etterkommere av innvandrere utgjør en større andel innen norsk forskning enn i befolkningen generelt, er et tegn på at vi evner å tiltrekke oss gode internasjonale talenter. Økt mangfold i fagmiljøene innebærer at forskere man tidligere møtte i internasjonale fora, nå er blitt ens nære kollega og sitter vegg-til-vegg. Dette må vi dra nytte av, sier han til kifinfo.no.
Samtidig er ikke økningen likt fordelt. Hebe Gunnes mener dette bekrefter noe man har vært klar over lenge.
Annonse
– Økningen fordeler seg til dels svært ujevnt på fagområder og stillinger. Dette samsvarer med tilbakemeldinger vi allerede kjenner fra sektoren, der det lenge har vært åpenbart at noen felt rett og slett har hatt problemer med å få norske søkere til stillinger i det hele tatt, sier hun.
– På noen fagfelt har det nok direkte sammenheng med det norske arbeidsmarkedet for øvrig, som innen naturvitenskapelige og tekniske fag, der vi ser at skjevheten er særlig stor. Der har de nyutdannede masterne for lengst fått seg godt betalte jobber, og det å gå inn i en stipendiatstilling er ikke særlig attraktivt, sier Gunnes til kifino.
Norge har gode betingelser for stipendiater, internasjonalt sett. Det at man her får en betalt stilling, og ikke status som student, gjør at mange kommer hit for å ta doktorgrad.
Tall fra NIFUs doktorgradsregister viser for eksempel at det har vært en sterk økning i antall doktorander med utenlandsk statsborgerskap på 2000-tallet.
