Saken er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter - Les mer
Riskrem er en enkel versjon av en dansk dessert. Få spiser denne desserten utenom jula.

Ungdom spiser mest julegrøt

Hele åtte av ti nordmenn spiser risgrøt én eller flere ganger i desember. Men etter julaften er det full stopp. 

22.12 2016 04:00

I en ny Norstat-undersøkelse ble over 1000 nordmenn spurt om sine matvaner nå i førjuls- og juletiden. Nesten 80 prosent av dem som svarte, sa at de spiser julegrøt i desember. Og det var nesten like mange som spiste julegrøt på lille julaften som på selve julaften. 

Grøt har i lange tider vært en av de vanligste matrettene i Norge.

Hverdagsgrøten ble gjerne laget på grovmalt korn kokt på vann og kanskje tilsatt melk. På 1300-tallet kom risgrynet til Norge, men på grunn av begrenset tilgang på ris, var risgrøt til å begynne med forbeholdt dem med god råd.

Folk flest begynte å bruke risgrøt på julaften rundt midten av 1800-tallet. Men Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum, kan fortelle at eldre dagboksnotater viser at julegrøten var et velkjent fenomen blant bergenserne så tidlig som omkring år 1800.

Julegrøten er altså en gammel tradisjon blant nordmenn, men det er store forskjeller på hvor i landet vi spiser mest grøt.

Slutt etter julaften

Undersøkelsen viser at nesten halvparten av vestlendingene spiser julegrøt på selveste julaften, mot hver femte nordlending.

Ikke minst i førjulstiden og på lille julaften spiser vi mye julegrøt, og her er faktisk den yngre generasjon enda større grøtelskere enn de godt voksne: Hele syv av ti unge mellom 18 og 29 år sier at de spiser grøt før jul, mens bare halvparten av folk over 50 år gjør det.


Folk på Vestlandet spiser mer grøt enn folk i nord. (Foto: Melk.no)

Men når vi kommer til 1. og 2. juledag, er det stopp. Da tyder tallene på at vi er lei av julegrøten for denne gang: Bare tre prosent oppgir at de spiser julegrøt disse dagene.

Hvem finner mandelen?

I gamle dager var det vanlig å sette ut grøt til fjøsnissen på gårder i hele landet. Dette ble gjort for å blidgjøre nissen slik at han ikke fant på ugagn. Nå til dags er ikke dette lenger så vanlig.

I 2014 utførte Ipsos MMI en landsrepresentativ undersøkelse som viste at bare seks prosent satte frem julegrøt til nissen hvert år. Nissens julegrøt blir oftest servert i løpet av julaften, men mange setter også ut grøten på lille julaften.

Tradisjonen med å gjemme en skåldet mandel i grøten har også eksistert i lang tid. Den heldige som får mandelen, vinner gjerne en marsipangris eller en annen liten gave.

Julekonservator Risåsen kan fortelle at mandel i julegrøten er en skikk som praktiseres i alle de tre nordiske kongehusene.

– Besøker du en av de tre nordiske kongefamiliene på julaften formiddag, vil du bli servert julegrøt med mandel. Og den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre, sier Risåsen.

Skikken skal ha oppstått som følge av en gammel lek der en bønne ble gjemt i en pudding. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne opp navn på de andre. Denne skikken oppsto på 1500-tallet, og den tradisjonelle mandelen i grøten er nå utbredt i hele Norden. 

Juledessert

Mange lager nok risengrynsgrøt før jul for å lage riskrem til dessert på julaften. Den nye Norstat-undersøkelsen viser at riskrem er den mest populære desserten på julaften, og da særlig på Sørlandet.

Riskremen er den litt enklere norske varianten av danskenes ris à l’amande, en dessert som også er utgangspunktet for svenskenes ris à la Malta. Alle tre er populære juledesserter. 

Nesten tre av fem (58 prosent) sørlendinger spiser riskrem på julaften, fulgt av halvparten av vestlendingene (49 prosent). Riskrem er en dessert som nesten utelukkende spises i julen – og aller helst på selve julaften.  


Tvare er et gammeldags kjøkkenredskap som ble brukt til å røre eller stampe grøten. (Foto: Wikimedia Commons)

Tvare, tvuru, tvåre

Til slutt et tips til gjenbruk av julegranen når den etter hvert skal ut av huset. Før i tiden fantes det nemlig et spesielt kjøkkenredskap kalt tvare, som ble brukt til å røre eller stampe grøten.

I nyere tid har enkelte brukt nettopp toppen av juletreet til å lage sin egen tvare etter at julefeiringen var over. Barken blir fjernet og tvaren kokt i vann så ikke grøten skulle smake grantre.

En fin julegave til neste års grøtkoker, kanskje?

– Jeg har vokst opp med tvare og for å lage denne kreves det et egnet emne, det vil si et som har kvistene noenlunde jevnt fordelt rundt stammen, forteller julekonservator Risåsen.

Dersom du selv skal prøve å lage en tvare, kan derfor utformingen av selve juletretoppen være noe du i år bør legge vekt på.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse