Varmere klima og issmelting har ført til at Nordvestpassasjen i Arktis er seilbar. Hva betyr det for miljøet, jussen, politikken og teknologien? (Foto: UiT)

Er det trygt å åpne for skipstrafikk i Arktis?

Snart kan vi seile mellom Asia og Europa via Arktis, men hvor trygt er det?

Fakta om A-lex: 

Prosjektets fulle navn er A-lex: Regulating Arctic Shipping: Political, legal, technological and environmental challenges.

Det er finansiert av Utenriksdepartementet, Norges forskningsråd, Framsenteret og UiT. 

Les mer om prosjektet her.

Se for deg at det er november; det er mørketid og iskaldt i Arktis. Frakteskipet «Oleum» fra Hamburg er på vei mot Karahavet ved Novaja Semlja.

Om bord i skipet er kjemikalier, en leveranse til en oljeplattform i Sibir. Midt i den iskalde polarnatta blåser det opp; bølgene blir mektige, og Oleum ruller faretruende.

Plutselig stopper motoren opp. Skipperen oppdager fortvilet at de ikke kan ankre opp på grunn av et tykt islag over ankervinsjen. Skipet driver hjelpeløst mot land og forliser.

Hva skjer med mannskapet? Og hva med den giftige lasten og drivstoffet som snart er på vei mot havets bunn? 

Smeltet polis skaper ny trafikk

Dette fiktive scenariet var utgangspunktet for et stort tverrfaglig forskningsprosjekt der forskerne tar for seg de politiske, juridiske, miljømessige og teknologiske utfordringene relatert til en helt ny skipsfart i Arktis.

Bakgrunnen for prosjektet er at isen de siste årene har smeltet så mye at Nordøstpassasjen nå er åpen for skipstrafikk. Man kan i dag, i deler av året, seile mellom Asia og Europa, via Arktis. 

Forskningsprosjektet heter A-lex og er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, Framsenteret, Marintek og Akvaplan-niva. Etter fire år er prosjektet nå offisielt avsluttet.

Store sjanser for at menneskeliv går tapt

Forskerne har blant annet konkludert med at det er store sjanser for at menneskeliv går tapt dersom skip forliser i Arktis. 

Det er for langt til redningstjeneste og infrastruktur, og skiftende, kaldt været gjør de fysiske omgivelser svært krevende.

Hvordan ville for eksempel tusenvis av eldre mennesker om bord i et cruiseskip takle en slik situasjon?

Forskerne har også avdekket mange juridiske problemstillinger rundt internasjonal regulering av skipsfart, ansvar og erstatning ved ulykker og sikkerheten både for skipsmannskap og et eventuelt redningsmannskap.

Måtte tilbakevise antakelse

Hva så med miljøet? Det er mange ukjente faktorer rundt økosystemet i Arktis. Det er kun tre til fire år siden forskere fra UiT begynte å dra på vintertokt på havet i Arktis.

Tidligere har forskere antatt at siden sollyset er grunnlaget for all biologisk produksjon på landjorden og i havet, og sola er borte fra Arktis om vinteren, er det ikke noe biologisk aktivitet der om vinteren. De fleste sjøfugler og hvaler har jo også dratt sørover.

– Denne etablerte antakelsen har nå blitt utfordret, og på mange måter tilbakevist, forteller marinbiolog Lars-Henrik Larsen, fra Akvaplan-niva.

– Fisk spiser og formerer seg i mørket, dyreplankton forekommer i rike mengder og trives under måne- og nordlys, konstaterer forskeren.

Det at mange arter trives også under måne- og nordlys, gjør naturen sårbar hele året.

Kjemikalier i torskens gyteområde

Da det fiktive skipet Oleum forliste, forsvant det også kjemikalier ned i det mørke havdypet. Utslippet får sannsynligvis alvorlige konsekvenser for økosystemet. Området der det skipet sank, er nemlig gytested for polartorsk.

Polartorsken er ikke til stede når skipets giftige last synker, men svømmer inn for å gyte noen måneder senere, i februar.

– Da har utslippet av både diesel og kjemikalier skjedd, og vi vet lite om hvordan det kan påvirke gytesuksessen til polartorsken, sier Larsen.

– Vi ser at selv om ressursene, altså fisken i havet, ikke er til stede når en ulykke skjer, kan et utslipp av kjemikalier eller olje være skadelig for dem på et senere tidspunkt. 

Håper på videre forskning

Tore Henriksen, leder av K. G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultet på UiT, håper forskerne kan fortsette forskningen på området.

– Det er utfordrende, men også svært nyttig med tverrfaglige forskningssamarbeid. Man må kommunisere slik at folk utenfor eget fagområde forstår hverandre. Men når vi nå har tilegnet oss så mye kunnskap innen de forskjellige fagområdene, så vil vi gjerne fortsette, og det skal vi jobbe for å få til, avslutter Henriksen.

Referanse:

Lars-Henrik Larsen m.fl: Technological and environmental challenges of Arctic shipping - A case study of a fictional voyage in the Arctic. Polar Research, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.3402/polar.v35.27977. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS