Det finske språket lyder en smule mystisk i våre ører, og det er det gode grunner til.

Derfor snakker finnene slik de gjør

Spør en forsker:

Finsk er helt annerledes de andre nordiske språkene. Hvordan ble det sånn?  

17.12 2016 04:00

Kaksisataaviisikymmenvuotisjuhlakilpapurjehdus. Dette ordet på 46 bokstaver er ikke bare tullespråk, men et virkelig ord – på finsk.

Direkte oversatt står det; «tohundreogfemtiårsjubileumskonkurranseeseilas». Vi ville ha valgt å dele opp ordet, men på finsk er det visst helt greit.

Selv om Finland hører til de nordiske landene, er det finske språket helt annerledes. Hvordan kan det henge sammen?

Vi har tatt kontakt med to språkforskere for å få en forklaring. De forstår at folk i resten av Norden synes finsk er et rart språk.

– Ordlengden har helt sikkert noe å si. Det ser jo veldig snodig ut, og vi har litt problemer med disse lange ordene. Finland har faktisk en helt annen språklig tradisjon, sier Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen, som tar doktorgrad i indoeuropeisk språkvitenskap fra Københavns Universitet.

I videoen, etter om lag 1 minutt og 15 sekunder, får du en rekke eksempler på hvor merkelig finsk egentlig er. (Video: Saara/YouTube)    

Kommer fra en annen språkfamilie

Den viktigste grunnen til at finsk høres så mystisk ut for oss, er at det kommer fra en helt annen språkfamilie.

Dansk, norsk og svensk tilhører den germanske språkfamilien, som kan føres tilbake til fellesspråket indoeuropeisk – sammen med mange språk i Asia og Europa.

Derfor kan vi ofte kjenne igjen ord i andre språk fra samme språkfamilie. Det kan være et ord som universitet, som på engelsk heter university og universidad på spansk.

Slik er det ikke med finsk. Her heter universitet yliopisto, og det skyldes at finsk tilhører den uralske språkfamilien.

Den har røttene omkring Uralfjellene (i det sentrale Russland) og rommer språk som finsk, estisk, ungarsk, samojedisk og mange mindre språk.

Vi kan ikke nødvendigvis forstå beslektede språk

Dansker, nordmenn og svensker kan forstå hverandre, og slik er det også med estere og finner, forklarer Adam Hyllested, som er førsteamanuensis ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet. Han forsker på forholdet mellom indoeuropeiske og uralske språk.

– Finsk og ungarsk kommer fra den samme språkfamilien, men finner og ungarere kan ikke forstå hverandre. Finsk er nærmere estisk, og estere er ganske flinke til å forstå finsk, men finnene har litt problemer med estisk, sier Hyllested.

Han påpeker at mange tror at folk kan forstå hverandre hvis språkene er beslektet, men det er ikke nødvendigvis tilfellet.

– For 1000–1200 år siden snakket vi det samme språket i Skandinavia, og siden det bare har gått 1000 år, kan vi fortsatt forstå hverandre. Det samme er tilfellet med ukrainsk og russisk. Men hvis språkene gled fra hverandre for 3000 år siden, er det mer problematisk, sier Hyllested.

Finnere bøyer ordene mer

Finsk kommer altså fra en helt annen språkfamilie enn vår, noe som kan forklare hvorfor vi nesten ikke kan finne sammenlignbare ord mellom finsk og dansk, eller finsk og norsk. Og det kan også forklare hvorfor finnene bruker veldig lange ord, forteller Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen.

– Mange av de uralske språkene, inkludert finsk, er agglutinerende. Det innebærer at språkbrukerne systematisk legger til et ledd på slutten av et ord, for eksempel preposisjoner, som på, i og fra. Dessuten har finsk 15 kasus (forskjellige former, red.), mens vi bare har to eller tre, og det gjør at de kan skape utrolig lange ord, sier han.

Finnene bøyer nemlig ordene sine i stedet for å bruke et nytt. Derfor kan man si «i huset» med ett ord: talossa. Talo betyr hus, og endelsen «ssa» indikerer at man er i huset.

Finsk har også et annet lydbilde, og det henger også sammen med språkfamilien.

– Finsk lyder annerledes fordi de har trykk på den første stavelsen, og det får ordene til å virke lenger enn de egentlig er. På dansk har noen ord trykk på første stavelse, men absolutt ikke alle. På finsk er det mye mer konsekvent, og det er en regel vi også finner hos andre uralske språk, og den har altså holdt i 7000 år, sier Adam Hyllested.

Det finske kjøleskapet

Det finske språket er mellom 3000 og 4000 år gammelt og fikk først fotfeste i det sørlige Finland. Mellom 1000 og 500 år fvt. spredte det seg til det nordlige Finland, der samene lever.

Finsk er et ganske gammelt språk, og forskerne kan konstatere at det ikke har skjedd så mye med det gjennom tidene. Det har man funnet ut ved å se på de lånordene som har kommet inn fra germansk til finsk, forklarer Hyllested.

– Germansk har lånt mange ord til finsk. Det kan man se ved å rekonstruere ordene tilbake til urgermansk, men de ordene som er lånt inn, har nesten ikke endret seg på 2000 år. Dette kaller vi det finske kjøleskapet. Det har ikke noe med temperaturen i Finland å gjøre, men betyr at språket ikke har endret seg, sier han.

Han forklarer at ord som kuningas, lammas, og ringas, som betyr konge, sau og ring, er de opprinnelige urgermanske utgavene, og de er bevart på finsk siden år 0, da de ble introdusert til det finske språket.

Vi har også lånt ord fra finsk

Skandinaviske språk har også lånt finske ord. Det forteller Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen.

Vi har for eksempel lånt de første tre bokstavene i ordet helvete fra urfinsk. På finsk betyr hel en form for jotne, men den gangen var det vokteren av dødsriket. Senere har finsk tatt inn det skandinaviske ordet helvete, og omformulert det til helvitti.

Av litt mer jordnære ord har lånt det finske ordet for hammer, hammara, som betyr baksiden av en øks. Dette ordet er ifølge Hyllested lånt inn omkring år 0, sammen med andre ord for redskaper. Og det er helt naturlig at det skjer en utveksling av ord på kryss og tvers av språk og kulturer, sier han.

– Vi kan se på språkene hvem som er naboer ut fra hvilke ord som blir lånt inn. Et ord som jul, som opprinnelig hadde betydningen midtvinterfest, har blitt til det finske ordet joulu. Vi låner bare ord hvis vi har en nabobefolkning, og det er en kulturell kontakt, forklarer han.

Finsk klinger altså fortsatt mystisk, og det er det en god grunn til, men vi har kanskje mer til felles enn vi tror.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik har de uralske språkene spredt seg

De menneskene som har snakket uralsk, levde i skogene omkring Uralfjellene i det sentrale Russland. Herfra spredte de seg østover og nordøstover og dannet senere de østersjøfinske språkene, som består av blant annet finsk, estisk, karelsk og vepsisk.

Den uralske språkfamilien er mindre enn den indoeuropeiske, og det kan skyldes at de som snakket indoeuropeisk, la ut på vandring til andre områder av Europa.

Det uralske folkeslaget levde fortsatt som jegere og samlere i skogene på den tiden. Dessuten er det i det uralske ordforrådet langt flere ord for skog, landskap og dyr enn i de indoeuropeiske språkene.

(Kilde: Adam Hyllested)

Emneord

Saker fra våre eiere

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Bavian-grynting og paringsrop kan inneholde hemmeligheter om menneskets språkutvikling, ifølge ny studie.