Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
For å oppnå en bærekraftig og sunn livsstil er det ikke nok å trene eller bytte en usunn matvare med en sunn. Helse og gode treningsvaner må ses sammen med miljøhensyn, mener forsker.

Lek heller med barna i hagen enn å kjøre dem til fjells på ski

Trening og kosthold må også være sunt for miljøet, mener forsker, som vil ha bærekraftig fysisk aktivitet. 

27.12 2016 04:00

Definisjonen på bærekraftig fysisk aktivitet er: En aktivitet som utføres med tilstrekkelig varighet, intensitet og frekvens til å virke helsefremmende, uten overflødig bruk av energi til mat, transport, treningsfasiliteter eller utstyr.

Det er stipendiaten Helga Birgit Bjørnarå ved Universitetet i Agder (UiA) som lanserer begrepet bærekraftig fysisk aktivitet. Det har hun skrevet om i doktoravhandlingen sin om helse og aktivitet.

Hun er mer opptatt av bærekraftig klimautvikling enn kaloriinnholdet i ulike matvarer.

– Jeg er ikke opptatt av kalorier og fettinnhold i det hele tatt. For å oppnå en bærekraftig og sunn livsstil er det ikke nok å bytte en usunn matvare med en sunn. Helse og gode matvaner må ses i et helhetlig perspektiv, sier Bjørnarå.


– En bærekraftig og sunn livsstil må se kosthold, fysisk aktivitet, helse og miljø i sammenheng, sier Helga Birgit Bjørnarå, stipendiat ved Universitetet i Agder. Foto: Atle Christiansen/ UiA)

Bjørnarå er opptatt av fire områder: kostholdsvaner, fysisk aktivitet, helse og miljø.

– Disse må ses i sammenheng. Vi må legge til rette for kostholds- og aktivitetsvaner som samtidig innebærer lavest mulig miljøbelastning, sier Bjørnarå.

Fire mål

Hun har utviklet et måleverktøy som fanger opp hvordan mat, trening, helse og miljø sammen bidrar til god helse og bærekraftig klimautvikling.

For å oppnå god skår er det grovt sagt disse kriteriene som må oppfylles:

  • Maten bør være kortreist og miljøvennlig produsert.
  • Aktiviteten bør være transportetapper til og fra jobben eller foregå i nabolaget ditt.
  • Helsegevinsten bør komme fra sunne aktiviteter og sunn og kortreist mat.
  • Miljøet vinner på kortreist mat, bærekraftig fysisk aktivitet og skånsom matproduksjon.

– Istedenfor å måle enkeltvarer, måler vi med en ny metode som ser kostholdsvaner i sammenheng. Måleverktøyet kan også brukes av andre forskere, sier Bjørnarå.

Sykdom og tidlig død

På verdensbasis fører inaktivitet til seks - ti prosent av de mest utbredte kroniske sykdommene og ni prosent av tidlige dødsfall. Videre er cirka 23 prosent av CO2-utslippene relatert til transport.

– Kanskje burde bærekraftig aktivitet inkluderes i norske anbefalinger for fysisk aktivitet, på samme måte som Sverige, Tyskland, Brasil og Quatar har gjort det?

– Hovedbudskapet er fortsatt at mange trenger å være mer fysisk aktivitet, men sett i et globalt klimaperspektiv er det ikke likegyldig hva slags aktivitet det er snakk om, sier Bjørnarå.

Eksempelvis slår det positivt ut på klimaregnskapet om du går og sykler til jobben istedenfor å ta bil og buss.

Og det er bedre å leke med ungene bak huset enn å investere i mange par ski og ta bilen for å finne en fin skiløype.  

Norsk middelhavsdiett

Det er syv milliarder mennesker i verden i dag, og det ventes å være ti milliarder i 2050. Forskerne antar at det vil kreve en dobling av matproduksjonen i verden. Det vil øke presset på naturressursene.

– Vi vet at rundt en tredjedel av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon og transport av mat. Da er det ikke nok å studere enkelte matvarer for å finne ut hva som er sunt og bærekraftig for folk og miljø, sier Bjørnarå.

Flere forskere har dokumentert at middelhavsdietten er et kosthold med beskyttende effekt mot kroniske sykdommer og død.

Problemet er at det er vanskelig å overføre greske matvanertil andre land, som ikke har samme tilgang til råvarer.

– I et klimaperspektiv er det dessuten bedre å benytte seg av lokalt produserte matvarer, sier Bjørnarå.

New Nordic Diet er et nordisk alternativ til middelhavsdietten.

– Maten er like sunn som middelhavsdietten, men like viktig er det at kortreist mat, norske lokale råvarer og nordiske mattradisjoner slår heldig ut for det totale klimaregnskapet, sier Bjørnarå.

Referanse:

Helga Birgit Bjørnarå: Healthy and sustainable diet and physical activity – methodological considerations and development of a combined summary score. Universitetet i Agder. Desember 2016. Doktorgrad. Sammendrag.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.