Millennium Tower midt i San Francisco stod ferdig i 2009. Nå er den begynt å synke. (Foto: Reuters / Beck Diefenbach)
Satellitter viser at Millennium Tower synker
Skyskraperen i sentrum av San Francisco synker med flere centimeter hvert år. Norske forskere studerer nye satellittbilder for å kartlegge byer med områder som synker.
Millennium Tower, som er 58 etasjer høyt og ble fullført i 2009, har nylig vist tegn på at det synker. Forskere fra Norut, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nederland har bekreftet dette ved hjelp av serier av bilder fra Sentinel-1-satellittene.
Satellittene fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tar opp bilder hver sjette dag. Ved å legge lag på lag med bilder over hverandre kan forskerne se bevegelser i grunnen helt ned på millimeternivå.
Denne teknikken, som kalles INSAR, utvikles stadig med tanke på å forbedre overvåkningen av områder i byer som kan begynne å synke.
Et eksempel er området rundt Oslo sentralbanestasjon. Nye bygninger, som Operahuset, er solid fundamentert til grunnfjell. Men deler av det eldre stasjonsområdet derimot, er utsatt for betydelig bevegelse. Faktisk helt opp til fem centimeter i året.
De røde punktene på bildet viser steder der satellittene har registrert opp til fem centimeter bevegelse i løpet av et år. De grønne punktene viser områder uten bevegelse. (Foto: ESA SEOM INSARAP / PPO.labs / Norut / NGU)
Forsker John Dehls ved NGU forteller at Sentinel-1-satellittene har vist seg å være en anvendelig og pålitelig leverandør av data til overvåking av områder som synker.
Seniorrådgiver Dag Anders Moldestad ved Norsk Romsenter bekrefter at Copernicus-programmet fra ESA gjør det mulig å levere kostnadseffektive operasjonelle overvåkningstjenester for byer i bevegelse.
– I Norge er vi allerede i gang med å utvikle en nasjonal tjeneste basert på fritt tilgjengelige data. Andre land i Europa kommer etter, sier Moldestad.
Seniorforsker Yngvar Larsen ved Norut har arbeidet med data fra Sentinel-1-satellittene siden første oppskyting i april 2014.
– Potensialet som ligger i dataene fra Copernicus Sentinel-1 er nå i ferd med å kunne utnyttes til fulle, med to år med data tilgjengelig. Det er meget tilfredsstillende å se at vi allerede nå kan bidra med samfunnsnyttig informasjon, sier Yngvar Larsen.
Data fra tvillingsatellittene Sentinel-1 brukes til mer enn å studere bevegelser i berggrunnen i byer og omfang av jordskjelv. Blant annet samler de inn data som brukes til kartlegging av arktisk sjøis, overvåkning av havområder, skog, vann, snø og jord, og data som kan være til nytte i forbindelse med naturkatastrofer og humanitære kriser.
I forbindelse med budsjettforhandlingene ble det 24. november klart at det er flertall for en fortsatt offensiv satsing på romforskning og romindustri i Norge.
