Intervalltrening med musikk kan gjøre opplevelsen litt mindre smertefull, ifølge ny forskning.

Musikk ga intervallglede

Nybegynnere i intervalltrening synes treningen gikk bedre med musikk enn uten. Det gir motivasjon til å fortsette, mener forskerne bak studien.

15.11 2016 04:00

Forskere fra McMaster University i Canada ville finne ut om du liker intervalltrening bedre med musikk enn uten.

Og for de av oss som har prøvd oss på intervalltrening før, kommer kanskje ikke konklusjonen som noe sjokk:

Musikk ga deltakerne en bedre opplevelse av treningsøkten. Musikken gav også mersmak.

Tretti sekunder med fullt kjør

Forskerne rekrutterte 20 unge menn og kvinner til å sykle intervaller med og uten musikk. Deltakerne fikk selv velge musikken de skulle trene til. Deltakerne var friske og raske, men ikke nødvendigvis i spesielt god form.

Treningsøkten bestod av to minutt oppvarming etterfulgt av fire drag på 30 sekunder hvor deltakerne tråkket så raskt de kunne. Mellom hvert drag fikk de hvile i fire minutt.

Ingen av deltakerne hadde prøvd denne treningsformen før. Deltakerne gjennomførte økten én gang med og én gang uten musikk.

I tillegg svarte deltakerne på en rekke spørreundersøkelser før og etter øktene om hvordan de opplevde treningen.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Sports Sciences.

Ga mersmak

Deltakerne ble blant annet bedt om å vurdere opplevelsen av treningsøkten på en skala fra én: «dette var grusomt», til syv: «dette var jo gøy!».

Med musikk endte deltakerne opp i snitt på en sekser. Uten musikk lå vurderingen på en femmer, melder nytimes.com.

Etter å ha fullført treningsøkten med musikk meldte også deltakerne om større interesse for å fortsette med intervalltrening senere, enn da de syklet uten musikk.

– Å bruke intensive intervaller er et godt alternativ for å få flere opp fra sofaen. Men problemet er at mange synes intervaller er veldig ubehagelig, noe som forhindrer at de vil fortsette med den typen trening, sier Kathleen Martin Ginis til sciencedaily.com. Ginis er én av forskerne bak studien.

Ginis og kollegene mener funnet deres viser at musikk kan være et ekstra hjelpemiddel for å få flere til å prøve intervalltrening.

Musikk og trening funker

Studien føyer seg inn i rekken av forskning som viser at musikk kan ha en god treningseffekt.

Tidligere har forskning vist at musikk faktisk kan forbedre utholdenheten din – men med rett type musikk. Trolig fordi musikken distraherer deg fra hvor sliten du føler deg og samtidig får deg å til holde takten.

I dette tilfellet anbefalte forskere å lytte til låter som The heat is on med Glenn Frey for de virkelig intense øktene.

Likevel advarer musikkforsker Odd Troleiv Furnes mot å la seg distrahere for mye av musikken, skriver dn.no. Dette gjaldt riktignok for syklister som er ute i trafikken.

– Man er avhengig av hørselen i trafikken. Hører man på musikk kobler mange ut og mister et middel for å orientere seg i trafikken. Og hvis man ikke kompenserer med å bruke synet ekstra mye kan det fort bli farlig, sa Furnes til dn.no

Hva med de motvillige sofapotetene?

Den kanadiske studien har likevel noen svakheter. 20 deltakere er ikke store utvalget, og det blir vanskelig å si om musikken virkelig hadde en effekt, eller om resultatet bare var tilfeldig.

Resultatene kan heller ikke si noe om hvordan musikk påvirker treningsgleden blant for eksempel eldre eller de som er i dårlig form.

I tillegg var deltakerne i utgangspunktet positive til å prøve intervalltrening. Hvordan en motvillig sofapotet ville oppleve intervallene, kan ikke studien si noe om.

Forskerne sier til nytimes.com at de er i ferd med å gjennomføre studier som skal svare på nettopp disse spørsmålene.

Referanse:

Stork, M. J og Ginis, K.M. (2016) Listening to music during sprint interval exercise: The impact on exercise attitudes and intentions. Journal of Sports Sciences. (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.