Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Forskere sammenlignet to metoder innen fedmekirurgi, men fant ikke store forskjeller.

Anbefaler ikke alternativ operasjonsmetode mot fedme

Fedmekirurgi utføres på ulike måter og operasjonsmetoden kan ha betydning for vekta. Nå har norske forskere testet to av metoder. 

8.10 2016 04:00

Gastrisk bypass er operasjonsmetoden som er mest brukt mot sykelig fedme. Magesekken blir gjort mindre og deler av tynntarmen kobles ut. 

Distal gastrisk bypass er en variant der næringsopptaket foregår i en kortere del av tarmen enn ved standard gastrisk bypass.  

Standard-varianten er vanligst, men distal gastrisk bypass har vært brukt hos pasienter med svært høy BMI. Nå har forskere sammenlignet de to metodene, for å se hvilken som gir størst vekttap.

– Vi har sammenlignet resultatene fra disse metodene to år etter gjennomført operasjon, forteller lege og stipendiat ved Medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus, Hilde Risstad.

Klare forventninger i forkant

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehuset i Vestfold, og har pågått siden 2011.

113 pasienter med alvorlig fedme deltok i studien. Alle hadde mellom 50 og 60 i BMI. Pasientene ble operert med en av de to operasjonsmetodene. 

– I og med at næringsopptaket foregår i en kortere del av tarmen ved distal enn ved standard gastrisk bypass, hadde vi forventet at vi distal bypass ville gi størst vektreduksjon hos pasientene, forteller Risstad.

Verken pasientene eller helsepersonell som fulgte dem opp i etterkant visste hvilken av operasjonsmetodene som var blitt utført på pasientene. Men pasientene har blitt fulgt opp regelmessig, og det er nå fem år siden den første pasienten ble operert.

Overrasket over resultatet

– Etter to år var det ingen forskjell i vekttapet pasientene hadde etter de to ulike operasjonsmetodene. Dette var et overraskende funn da tidligere forskning har vist at distal gastrisk bypass gir større vekttap, sier Risstad. 

– Vi fant ingen forskjell i antallet komplikasjoner mellom gruppene, men funnene antydet at pasienter med distal gastrisk bypass var mer utsatt for bivirkninger som direkte følge av nedsatt næringsopptak.

Forskerne så også på fedmerelaterte sykdommer som for eksempel diabetes type 2 og fant lik bedring i begge gruppene. Pasientene med distal gastrisk bypass hadde imidlertid noe bedre kolesterolverdier sammenlignet med standard gastrisk bypass.

Bedre livskvalitet

Forskerne undersøkte også endringer i livskvalitet hos deltakerne.

– Pasientene anså sin egen fysiske helse som bedre etter operasjonen uavhengig av hvilken operasjonsmetode som var blitt brukt. Når det gjaldt den mentale helsen opplevde pasientene en liten bedring etter operasjonen i begge gruppene, forteller Risstad.

– Den distale bypassmetoden har så langt ikke vist store fordeler, men samtidig observerer vi noe økt risiko for uønskede bivirkninger relatert til nedsatt næringsopptak. Ut fra våre funn så langt ser vi derfor ingen grunn til å benytte den distale bypassmetoden.

Hun legger til at det finnes ulike distale bypass-operasjonsmetoder, og at det kun er denne ene varianten de har forsket på.

– Etter en samlet vurdering av funnene anbefaler vi så langt ikke bruk av denne varianten av distal gastrisk bypass. Vi skal følge pasientene i minst 5 år og er spente på om resultatene kommer til å endre seg over tid. Vi mener denne studien er et viktig bidrag til å dokumentere effekten av disse to operasjonsmetodene og mener den vil bidra til å bedre pasientbehandlingen innen fedmekirurgi, sier Hilde Risstad.

Referanse:

Hilde Risstad, m.fl: Standard vs Distal Roux-en-Y Gastric Bypass in Patients With Body Mass Index 50 to 60. Jama Surgery, september 2016. Doi:10.1001/jamasurg.2016.2798. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord