I åpne barnehager er foreldrene sammen med barnet, og det varierer fra dag til dag hvem som møter opp. Man forplikter seg ikke til å betale for en fast plass, selv om det ofte koster noen kroner per gang. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Nær halvparten av barnehagebarna hadde luftveisvirus
Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.
NTNU
Anne SliperMidlingjournalist i Gemini.no
Det er den tiden på året igjen. Temperaturen kryper nedover gradestokken. Det begynner å bli kaldt på fingrene når man skal sykle til barnehagen om morgenen. Sommerkjolen dyttes lenger og lenger bak i garderobeskapet. Det gjelder å ha orden på familiens regntøy og støvler.
Høsten bringer ikke bare med seg gult løv. Den bringer også med seg snørr. Og hoste. Vondt i ørene. Feber. Små barn som gråter og ikke får sove om natta. Den sommerfriske familien begynner å hangle, og med ett har ett års kvote på sykedager forsvunnet. Man må på jobb. Minsten må i barnehagen. Sånn er det bare.
Men når er små barn egentlig for syke til å være i barnehagen? Er det når de har feber? Ja. Men hva om de bare har grønnsnørr og tørrhoste? Vet ikke. Og det er nettopp det. Det er ikke så lett å vite.
Noe av dette har doktorgradsstipendiat Nina Moe ved NTNU undersøkt nærmere.
Mange barn innlagt med luftveisinfeksjoner
Hun jobber også ved St. Olavs hospital som barnelege. Det er dit de ordentlig syke barna kommer. De som ikke bare blir tett i nesa når de får en luftveisinfeksjon, men hvor infeksjonen også sprer seg nedover til lungene slik at barna trenger behandling som gjør det lettere å puste.
– Blant barn med akutt sykdom som blir innlagt på St. Olavs Hospital, er det luftveisinfeksjon som er den hyppigste årsaken. Noen barn kan bli alvorlig syke med for eksempel astma, lungebetennelse eller bronkiolitt, sier Henrik Døllner, overlege på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Han er veilederen til Moe.
For at barna skal være komfortable med å få en tynn plastpinne, med noe som ser ut som en bitteliten kost på tuppen, langt bak i svelget, dro Nina Moe på besøk til barnehagene før selve prøvetakingen. Da hadde hun med seg dukken Laura, og viste på Laura hva som skulle skje. Barna fikk prøve pinnen på dukken, og ble trygge på situasjonen. Når Nina skulle hente selve prøvene var barna samarbeidsvillige. (Foto: NTNU)
Ett til fire virus i luftveiene
Når barna blir innlagt med luftveisinfeksjoner, begynner legene å lete etter virus og bakterier.
– Det er ikke slik at en bestemt sykdom stammer fra ett eneste virus. Ofte finner vi mellom ett til fire virustyper i luftveiene til barna. Det kan være vanskelig å vite hvilke virus som er der uten å gi sykdom, og hvilke virus og bakterier som er årsak til sykdommen, sier Døllner.
Noen ganger får disse resultatene betydning for hvilken behandling man gir. Derfor ønsket Døllner og Moe å vite mer om hvilke virus vanlige barn har i luftveiene, og sammenligne det med hvilke virus alvorlig syke barn har.
Tok 343 snørrprøver av barnehagebarn
For å komme i kontakt med antatt friske barn, tok Moe kontakt med to store avdelingsbarnehager i Trondheim. Både foreldre og ansatte støttet prosjektet, og Moe fikk tatt 343 snørrprøver av barna. Det ble tatt flere snørrprøver fra de samme barna på ulike tidspunkt.
Totalt var det 161 barn som deltok. Snørrprøvene ble tatt mens barna var i barnehagene i forbindelse med fire besøk høst og vinter i løpet av to år.
I tillegg til snørrprøver ble barna undersøkt klinisk. En barnelege kikket i halsen, i ørene og lyttet på lungene til barna. I alt var det nærmere 80 prosent av alle barna fra de to barnehagene som deltok i studien.
To av tre hadde tegn på luftveisinfeksjon ved undersøkelse
Det viste seg at det var langt fra bare friske barn i barnehagen.
Analyser av snørrprøvene viste at 43 prosent av alle hadde ett eller flere virus i luftveiene.
Ved klinisk undersøkelse viste det seg at 24 prosent hadde tydelige tegn på luftveisinfeksjon med halsbetennelse og ørebetennelse, med rød og opphovnet hals og røde trommehinner. 41 prosent hadde mildere tegn på luftveisinfeksjon med snørr i nesen og lett påvirkning av trommehinnene.
Kun én av tre barn var helt uten tegn til luftveisinfeksjon.
Blant de barna med tydelige tegn til luftveisinfeksjon hadde 70 prosent ett eller flere virus i luftveiene. Selv blant barna uten tegn til luftveisinfeksjon hadde 30 prosent virus.
En kjent gjenganger blant virusene
Totalt fant Moe 13 ulike luftveisvirus. Det vanlige forkjølelsesviruset (rhinovirus) var den største gjengangeren.
– Rhinovirus kan også gi mer alvorlig luftveisinfeksjon hos noen barn. Dette viruset finner vi også hyppig på sykehuset. Likevel finner vi oftere de mer hissige virustypene på sykehuset enn i barnehagene, sier Moe.
I forbindelse med prøvetaking og undersøkelse ble foreldrene spurt om barnet hadde vært syk de siste 14 dagene, og om barnet var friskt nå. Blant de barna som ble rapportert å være friske, og som også hadde normal klinisk undersøkelse, var det likevel 24 prosent som hadde ett eller flere luftveisvirus i snørrprøvene.
Moe forklarer dette med at enkelte virus kan være til stede i luftveiene etter at symptomene er borte, eller i startfasen på en ny infeksjon uten at symptomer som snørr og vond hals er der ennå.
Barnelege og stipendiat Nina Moe når hun undersøker et barn i forbindelse med innhenting av snørrprøver. (Foto: NTNU)
Vanskelig å vurdere barns sykdom
Når barn har diare, skal de være hjemme i to dager etter at de er blitt symptomfrie. Det er en tydelig retningslinje. For luftveisinfeksjoner er kravet at de skal være feberfri og ha god allmenntilstand for å være i barnehagen.
– Det er sikkert vanskelig for foreldrene å vurdere dette noen ganger. Det er et felles ansvar hos både foreldre og barnehageansatte at syke barn holdes hjemme, hovedsakelig med tanke på barnets egen helse, men også for å unngå smittespredning, sier Moe og Døllner.
Studien viste også at virusene spredde seg svært fort. Under et besøk hadde nærmere 80 prosent av alle barna på en avdeling samme virus, mens naboavdelingen ikke hadde dette viruset. Ved neste tidspunkt var situasjonen det motsatte. Dette mønsteret var spesielt tydelig på avdelingene for de minste barna. Der var forekomsten av virus større enn på avdelingene for de eldre barna.
Syke barn bør holdes hjemme
Med bakgrunn i dette smittemønsteret mener Døllner og Moe at det kanskje kan være gunstig å holde barn med luftveisinfeksjon hjemme ved mye snørr og hoste, selv om barnet er uten feber og i god allmenntilstand. Slik unngår man hyppig virusspredning i barnehagene.
– For barn som har kroniske sykdommer som astma eller hjertesykdommer er det ekstra belastende å gå i barnehagen hvis det er mye virus der, sier Døllner.
Både Døllner og Moe understreker at det er viktig med gode hygienetiltak i barnehagen. De har ingen grunn for å si at hygienen var for dårlig i de besøkte barnehagene, men de poengterer at det er viktig at ansatte hele tiden opprettholder gode rutiner.
– Kanskje burde foreldre med barn under tre år få flere dager med omsorgspenger ved barns sykdom? Dette ville gjort det enklere for foreldrene å være hjemme med barn som hoster og er snørrete, sier Døllner.
