Nesten alle norske jegere bruker blyammunisjon, selv om det finnes alternativer. Nå slår forskning fast at man ser litt lavere IQ i barn, litt høyere blodtrykk i voksne og litt høyere risiko for nyreskade på befolkningsnivå av blyeksponering.

Forskere er enige om at blyammunisjon er skadelig

Høstjakta er i gang. De aller fleste norske jegere vil skyte med blyammunisjon. Til tross for at nesten all forskning viser at bly er skadelig for helse og miljø.

 

28.9 2016 04:00

Mange av oss tenker at vi ikke skal spise så mye kjøtt. Enten av hensyn til dyrevelferd eller klima. Eller begge deler. Men viltkjøttet kan vi fortsatt spise med god samvittighet, tror vi. Dyrene har jo levd i frihet. Kjøttet er sunt og økologisk.

Men er det så enkelt?

Nei, dessverre.

Nesten alt viltkjøtt vi spiser i Norge er skutt med hagl eller kuler av bly. Førstnevnte brukes under rypejakta, sistnevnte under elgjakta.

For første gang er det nå gjort en totalgjennomgang av vitenskapelig litteratur som handler om miljø- og helsemessige konsekvenser ved bruk av bly i ammunisjon.

Den konkluderer med at vi nok bør bekymre oss mer for viltkjøtt fra dyr som har blitt drept med bly. Altså nesten alt viltkjøtt vi spiser her i landet.

570 studier under lupen

Til sammen 570 studier, publisert fra 1975 til høsten 2016, har forskerne tatt for seg i kunnskapsoppsummeringen.

Hele 99 prosent av disse reiser bekymring over bruken av blybasert ammunisjon, mener Jon Martin Arnemo.


Jon Martin Arnemo har ledet arbediet med en kunnskapsoppsummering om blyammunisjon og påvirkning på miljø og helse. (Foto: Høgskolen i Hedmark)

Han er professor ved Høgskolen i Hedmark og Sveriges lantbruksuniversitet og førsteforfatter på studien, som nå er publisert sammen med forskerkolleger fra Norge, Canada, Tyskland, Storbritannia og Spania.

– Det fins i praksis ingen seriøse forskere som mener at det er uproblematisk å bruke bly i ammunisjon, slår han fast.

Det fins alternativer

Det finnes blyfrie alternativer til blyhagl. Norges Jeger- og Fiskerforbund har selv tidligere uttalt at det er fullgode alternativer til blyhagl. 

Det finnes også blyfrie storviltpatroner. Kun en liten andel jeger i Norge bruker disse. I Finland er det vanligere for jegerne å bruke disse.

Ingen trygg grense

Bly er giftig. Derfor er det for lengst fjernet fra både bensin og maling. Men det er fortsatt lov å bruke det i ammunisjon. Til tross for at det lenge har vært strid om dette.

Studier som er med i kunnskapsoppsummeringen, viser at blyholdige kuler i dyr forurenser mye av kadaveret. Dette forklarer de høye konsentrasjonene av bly man finner i kjøttdeig fra elg.

Det er funnet høye konsentrasjoner av bly i norsk og svensk elgkjøttdeig (skutt med blypatroner) og i ferdig tilberedt småvilt (skutt med blyhagl) i Storbritannia.

En rekke europeiske mattilsyn advarer nå særlig barn og gravide å spise viltkjøtt skutt med blyammunisjon.

En fersk rapport fra Canada anbefaler at utsatte grupper og enkeltpersoner som bruker vilt ukentlig bør unngå kjøtt fra dyr som er drept med blyammunisjon.

Skader hjernen

Bly kan hope seg opp i næringspyramiden og skader fugler og dyr. Og bly samler seg i menneskekroppen og kan gi oss en rekke sykdommer.

Verst er det for barna, som er mer følsomme for bly enn voksne.

Bly kan skade utviklingen av hjernen, noe som kan måles direkte som nedsatt IQ. Fostre er utsatt for omtrent samme mengde bly som moren, skriver vår egen Vitenskapskomité for mattrygghet på sine nettsider.

Ingen tålegrense for bly

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det ingen trygg grense for hvor mye bly vi kan få i oss.

Seniorforsker Helle Katrine Knutsen ved Folkehelseinstituttet forteller at det tidligere var fastsatt tålegrenser for bly, men at de er forkastet av internasjonale risikovurderingsorganisasjoner de siste årene.


Helle Katrine Knutsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, forteller at blyammunisjon kan gi skjulte effekter på folkehelsen på befolkningsnivå. (Foto: Veterinærinstituttet)

– Ut ifra forskningsresultater som finnes nå, har det ikke vært mulig å fastsette blyverdier i blodet som kan anses som trygge.

Mattilsynet har fra i høst innført nye regler og krever nå at jegerne må skjære bort mye mer kjøtt fra vilt som slaktes for at vi ikke skal få i oss så mye bly. Når storvilt får en kule i siden, avgir kula bly til slaktet. Og derfra er veien kort til middagsbordet.

Norge var et foregangsland

I 2005 var Norge et foregangsland da politikerne innførte et totalforbud mot bruk av bly i hagl, som et av de første landene i verden. Det ble forbudt både å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl, som brukes i jakt på ryper og småvilt.

Det hadde da allerede lenge vært vitenskapelig enighet om at bly fra ammunisjon utgjør en betydelig kilde til blyeksponering hos mennesker og viltlevende dyr.

Men i februar 2015 snudde politikerne. 79 mot 16 stortingspolitikere gikk da inn for å oppheve forbudet mot blyhagl.

Begrunnelsen var blant annet at de mente at forskningen var for sprikende.

– Med denne gjennomgangen vi nå har gjort av all tilgjengelig forskning på området kan vi avvise det. Det faktisk stor vitenskapelig enighet om disse spørsmålene verden over slår Arnemo fast.

– En farse

Arnemo mener at det som skjedde på Stortinget i 2015, var en farse.

– I 2015 hadde man allerede solid kunnskap om hvor farlig bly er både for naturen og for menneskekroppen. Før forbudet ble opphevet, hadde fagpersoner innen medisin, veterinærmedisin, biologi og kjemi uttalt seg i høringer. De advarte alle politikerne mot en oppheving av forbudet.

– Forskere er fanatikere

Men politikerne ville ikke lytte til forskernes råd i denne saken.

– De opptrer som fanatikere, skrev stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) om fem forskere som hadde uttalt seg om helsefarene rundt bly i naturen.

Til tross for at forskerne hadde Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet og Verdens helseorganisasjon i ryggen, ble de beskrevet som fanatikere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til uttalte til senterpartiet.no at det var gledelig at vi nå kvitter oss med et forbud som det ikke er faglig belegg for.

–  Så langt jeg kan se handler sammenstillingen av studier om blyammunisjon i sin helhet. Det skilles heller ikke mellom studier gjort i våtmark og fjell. Studiene omfatter også land som topografisk er svært ulik Norge. I Norge jaktes småvilt som oftest i fjellområder og bruk av blyhagl på våtmark vil fortsatt være forbudt sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.   
 
– Da Senterpartiet stemte for å tillate blyhagl i 2015 la vi vekt på studier som er sammenliknbare med norske forhold.

Disse gir et mer nøkternt bilde av blyhaglets påvirkning i naturen, mener hun.

– Det svenske Naturvårdsverket viste at spredningen av blyhagl i svensk natur er svært beskjeden, særlig i fjellområder er det er snakk om 1 hagl per 100 kvadratmeter per 100 år.

Arnstad sier at de også forholdt seg til den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin vurdering av risiko knyttet til konsum av hjortevilt felt med blyholdig ammunisjon. Den viser at personer som spiser hjorteviltkjøtt hver måned eller oftere, har litt mer bly i kroppen enn andre. Men trolig ikke så mye at det gir helseskade hos den enkelte.

Hva skjedde?

Når politikerne så bort fra de vitenskapelige rådene, handler det om kunnskapsvegring og kunnskapsmangel. Men ikke nok med det. Det handler ikke minst om dyktige lobbyister, mener Arnemo.

Han sikter til Norges Jeger- og Fiskerforbund, som argumenterte sterkt for at blyhagl gir en mer dyreetisk jakt enn stålhagl, som er det mest aktuelle alternativet.

– Jegerne utgjør en liten andel av befolkningen, men de er altså så mektige at de klarer å få nesten alle politiske partier til å snu i denne saken. Det er helt utrolig, sier Arnemo.

Mye penger involvert

Professoren antyder at det står enda sterkere krefter bak.

Noen produsenter har allerede utviklet giftfrie kuler og hagl som er effektive å skyte med og ikke vesentlig dyrere. Men de som de som produserer blyammunisjon har mye å ta igjen om de nå plutselig blir nødt til å snu produksjonen mot alternativ ammunisjon, mener han.

Det er «big business» i kuler og hagl. De som selger dem har ikke lyst til å endre produksjonen fordi det koster dem enormt mye penger.

Ikke mer å bevise

Forfatterne bak kunnskapsoppsummeringen mener at det nå ikke er mer å bevise eller motbevise i denne saken. Dette har nå blitt til politikk, ikke vitenskap.

Arnemo håper og tror at EU etter hvert vil sette en stopper for bruk av blyammunisjon.

– De samme begrunnelser som ble brukt for å fjerne bly fra bensin, maling, og husholdningsartikler, bør EU nå bruke til å forby jaktammunisjon med bly.

Et komplisert budskap

Helle Katrine Knutsen ved Folkehelseinstituttet var leder av arbeidsgruppen som gjorde risikovurderingen av blyholdig ammunisjon i hjortevilt for Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2012.

– Det er riktig at helseeffektene av bly fra ammunisjon er knapt målbare hos enkeltpersoner. Derfor har Folkehelseinstituttet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet sagt at bly fra ammunisjon ikke er en fare for helsa til enkeltpersoner.

Men negative helseeffektene av lave mengder bly er synlige når du studerer store befolkningsgrupper, forteller hun. Det bør derfor skilles mellom akutte forgiftninger av høy blyeksponering og langvarig blyeksponering på et lavere nivå.

Dette er et komplisert budskap å nå fram med for helsemyndighetene, mener hun.

Litt lavere IQ

Man ser litt lavere IQ i barn, litt høyere blodtrykk i voksne og litt høyere risiko for nyreskade på befolkningsnivå av lav blyeksponering, forteller Knutsen.

– Dette betyr ingenting for de aller fleste. Men hos de som allerede har litt høyt blodtrykk fra før kan en ytterligere økning føre til hjerte- karsykdom. Barn er mest følsomme. Litt lavere IQ i barnebefolkningen betyr lite for de fleste, men vil øke andelen barn som trenger spesiell tilrettelegging.

Det er godt dokumentert at elgkjøtt fra dyr skutt med blyholdige kuler inneholder mer bly enn annet kjøtt.

De som spiser hjortevilt ofte har litt mer bly i blodet enn de som ikke spiser slik mat eller spiser det sjelden.

Det fins ingen norske studier som er egnet til å undersøke blynivå hos de som spiser mye småvilt skutt med blyhagl, men det finnes utenlandske studier som viser at de har høyere blynivå, forteller Knutsen.

Et ønske om å redusere vårt inntak av bly

Knutsen mener at det ikke er tvil om at bly fra ammunisjon tas opp i kroppen og øker blynivået vårt.

I dag er bly fra blyammunisjon en av de svært få kildene vi kan gjøre noe med. Og det er et uttalt mål fra helsemyndighetene at vi skal gjøre noe med det, selv om eksponeringen av bly er langt lavere i dag enn for 20–30 år siden.

– Det å tillate blyhagl vil selvfølgelig ikke bidra til dette, mener hun.

Referanse:

Jon M. Arnemo m.fl: Health and Environmental Risks from Lead-based Ammunition: Science Versus Socio-Politics, EcoHealth, September 2016, DOI: 10.1007/s10393-016-1177-x

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse