Bilde av en GBS som slipper ut vesikler med etsende proteiner M.V. Surve et al/PLOS Pathogens 2016

Bakterier med langdistansevåpen

30 prosent av oss er bærere av en bakterie som kan ta liv av fostre eller føre til for tidlig fødsel. Nå har forskere funnet ut mer om bakteriens våpen.

Streptokokker Gruppe B

- Kan føre til mange sykdommer, deriblandt blodforgiftning, leddbetennelse, lungebetennelse og mer.

- Er en vanlig bakterie, som mange bærer, men som sjelden gir sykdom.

- Bakteriene er opportunistiske, så hvis man får nedsatt immunforsvar er det lettere å utvikle sykdom.

- Av alle gravide bærere av bakterien vil halvparten av barna smittes, men kun 0.5-1 prosent av dem vil bli syke.

- Gruppe B Streptokokker er hovedårsaken til alvorlige infeksjoner hos spedbarn, og fører til omtrent 1-4 dødsfall hvert år.

 

Lungebetennelse, blodforgiftning og alvorlig infeksjon hos nyfødte er eksempler på sykdommer man kan få av gruppe B-streptokokker (GBS).

Det har lenge vært kjent at disse bakteriene også kan føre til prematurfødsler og fosterdød. Mellom 10 og 15 prosent av alle dødfødsler kan komme av GBS-er. Det vil si at hvert år kan så mange som 40 dødfødsler i Norge skyldes bakterien. Nå har noen forskere kanskje funnet ut hvordan. Bakteriene er nemlig utstyrt med små langdistansevåpen som kan ødelegge fosterhinna og ta livet av fosteret.

GBS-bakteriene er vanligvis ufarlige, så gravide blir ikke rutinemessig testet for sykdommen. Men hvis man blir testet, og har sykdommen, vil man få antibiotika under fødselen for å hindre at barnet blir smittet.

Nesten hver tredje kvinne her i landet er bærere av denne bakterien.

– Man kunne ikke gitt antibiotika til alle disse, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Å gi antibiotika til så mange er problematisk fordi det kan gjøre alle typer bakterier mer motstandsdyktige mot antibiotika.

Bakteriene sender ut etsende proteiner

I den nye studien tok forskerne bilder av bakteriene med elektronmikroskop. Da så de små blærer, kalt vesikler, som kommer ut av bakteriene og frakter med seg stoffer. Slike blærer er vanlige hos andre bakterier. Ofte innholder de giftstoffer som kan gi alt fra feber til blodforgiftning.

I blærene til GBS-bakteriene fant forskerne etsende proteiner. De sendes ut som langdistansevåpen og kan forflytte seg helt opp til livmora hos mus. Når de nådde livmora hos gravide mus gjorde proteinet at cellene i livmorslimhinnen tok livet av seg selv.  Dette gjorde at musene med GBS-bakteriene fødte ungene sine for tidlig, ifølge forskerne bak studien.

– Vi fant ut at vesiklene forstyrrer fosterhinnen og reduserer styrken dens, skriver forskerne i studien.

Selv når forskerne fjernet bakteriene fikk de ikke fjernet alle blærene, og det gjorde at musene som var kvitt bakteriene også fødte for tidlig eller døde unger.

Å vaksinere eller ikke vaksinere

Forskerne bak studien mener at resultatene understreker behovet for å utvikle en godkjent vaksine mot gruppe B-streptokokker. En vaksine kan være en trygg og effektiv metode å bli kvitt problemet på, men det betyr ikke at det er helt enkelt likevel.

– Når man skal utvikle en vaksine er det viktig at vaksinen ikke påvirker vev andre steder i kroppen, og fører til autoimmun sykdom. Det har vært et problem når man har jobbet med å utvikle en vaksine mot andre typer streptokokker tidligere, sier Sørbye

– GBS påvirker såpass få, så det er et kost-nytte spørsmål ved helsefordelene her. Hvis man skal vaksinere alle vil det ta ressurser fra andre helsetiltak. Man kan heller ikke gi vaksinen etter at kvinnene er blitt gravide, fordi man vil unngå unødvendig medisinering i svangerskapet. Mest sannsynlig hadde dette vært et godt tilbud til kvinner som tidligere har opplevd spontanabort på grunn av GBS, avslutter han.

Referanse:

Manalee Vishnu Surve m.fl: Membrane Vesicles of Group B Streptococcus Disrupt Feto-Maternal Barrier Leading to Preterm Birth, PLOS|Pathogens, September 2016

Powered by Labrador CMS