Sammenlignet med normalvektige pasienter hadde pasientene med en BMI på 28 til <30 48 prosent lavere risiko for å dø uansett årsak.

Overvektige klarte seg best etter tykktarmskreft

Kanskje det kan lønne seg å ha noen kilo ekstra på kroppen hvis du blir rammet av kreft i tykktarmen.

22.8 2016 04:00

Flere studier har vist at overvektige har større sjanse for å overleve flere kroniske sykdommer. Men overvekt og fedme er også en risikofaktor for å utvikle disse sykdommene. Dette fenomenet er kjent som fedmeparadokset.

Norske forskere fant i 2014 ut at kvinner med hjerte- og karsykdom hadde mindre sjanse for å dø av hjertesykdommen dersom de var overvektige.

Nå har forskere undersøkt hvordan overvekt og fedme påvirker prognosen hos pasienter med tykktarmskreft. De fant ut at de overvektige klarte seg best. 

Men ifølge professor Jøran Hjelmesæth er det fortsatt vanskelig å trekke noen konklusjoner om fedmeparadokset.  

Beskyttende overvekt

I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet JAMA Oncology, ville forskerne undersøke om personer med overvekt eller fedme hadde større sjanse for å overleve etter å ha fått tykktarmskreft, sammenlignet med normalvektige pasienter.

Forskerne fulgte 3408 kvinner og menn med tykktarmskreft mellom 2006 og 2011. BMI ble brukt som mål på vekt, og forskerne registrerte deltagernes BMI både ved diagnosetidspunktet og rundt 15 måneder senere.

Sammenlignet med normalvektige pasienter hadde pasientene med BMI på mellom 28 og 30 nesten 50 prosent lavere risiko for å dø uansett årsak. Personer med BMI mellom 25 og 29,9 kategoriseres av WHO som overvektige. Pasientene med denne BMI-en hadde også 55 prosent lavere risiko for å dø på grunn av tykktarmskreften. Forskerne så lignende effekter da de så på overlevelse i forhold til BMI hos pasientene 15 måneder etter diagnosen.  

Personer med undervekt, eller en BMI under 18,5, hadde større risiko for både generell død og død som følge av tykktarmskreften, sammenlignet med normalvektige.

Er det en reell sammenheng?

Dette er den største observasjonsstudien med tykktarmskreftpasienter så langt, der man ser på vekt både ved og etter diagnosen. Forskerne hevder at deres funn støtter teorien om fedmeparadokset.

De mener at den observerte effekten kan forklares med at overvektige blant annet kan ha færre ernæringsmangler eller være bedre rustet for behandling enn normalvektige.

Professor Jøran Hjelmesæth, ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, synes ikke denne forklaringen holder mål.

– Man har prøvd å finne ut av fedmeparadokset i over ti år, uten å lykkes. Ett av kriteriene for at man skal godta noe som en årsakssammenheng og ikke en ren tilfeldighet, er at det må finnes en biologisk forklaring. Hvorfor har de med overvekt bedre sjanse for å overleve? Her kommer forskerne til kort.

Han spekulerer om kanskje det heller kan være noe ved de normalvektige som får tykktarmskreft, eller de andre sykdommene man har sett i paradokset.

– Det er ingen tvil om at overvekt er en risikofaktor for både hjerte- og karsykdom og kreft.  Likevel finnes det både under- og normalvektige som har fått tykktarmskreft i denne studien. Kanskje det heller er slik at det er en ukjent risikofaktor blant de normalvektige som får tykktarmskreft, som forklarer sammenhengen vi ser, heller enn at det er en beskyttende faktor hos de med overvekt.

– Det kan også være årsaker til at pasientene har den BMI-en de har, som også påvirker sjansene for overlevelse. Det er vanskelig å kontrollere for alle slike faktorer i en observasjonsstudie.

I denne studien har forskerne kontrollert for mulige faktorer som kan påvirke den observerte sammenhengen. Alder, kjønn, etnisitet og røyking er eksempler. Forskerne påpeker imidlertid at de ikke hadde tilstrekkelig informasjon om fysisk aktivitet. De har heller ikke tatt kosthold i betraktning i analysen.

- Kan ikke trekke konklusjoner

Forskerne bak studien mener at funnene kan tyde på at råd som gis til kreftpasienter om vekt, bør revurderes. De mener at rådene for vekt hos kreftpasienter ikke nødvendigvis bør være de samme som rådene for å forebygge kreft.

Jøran Hjelmesæth er ikke enig i at man kan trekke slike konklusjoner fra denne studien.

– Dette er en god og vel utført studie. Og forskerne har rett når de viser til andre studier som også har funnet bevis som støtter fedmeparadokset. Men det behøver ikke å bety at det er overvekten som forklarer sammenhengen. Forskernes hypotese om at vektreduksjon ikke nødvendigvis er gunstig hos personer med overvekt og tykktarmskreft bør testes i minst én god randomisert, klinisk studie.

Referanse:

Candyce H. Kroenke m.fl.: Analysis of Body Mass Index and Mortality in Patients with Colorectal Cancer Using Causal Diagrams. JAMA Oncology. 19. mai 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.