Vitamininnholdet i epleskallet er like høyt som i resten av eplet til sammen. Men det er derimot stor forskjell på hvor mye C-vitamin det er i de ulike eplesortene. (Foto: Kniel Synnatzschke/Plainpicture)

Slik får du i deg flere vitaminer

Noen av eplene i butikken inneholder mye mer C-vitamin enn andre, og en laks har mest D-vitamin i forparten. Les om hvordan du kan få mest mulig vitaminer i kosten.

Vitaminer i ulike eplesorter

DTU Fødevareinstituttet har siden 1939 fulgt med på C-vitamininnholdet i ulike eplesorter.

Målingene deres viser at et eple på 125 gram inneholder:

  • Gala-epler: 3 prosent av den mengden c-vitamin som er anbefalt i de nordiske landene. 
  • Golden Delicious: 13 prosent
  • Ingrid Marie: 16 prosent
  • Discovery: 34 prosent 

Innholdet av c-vitamin i epler har ikke endret seg over tid.

Har du hørt at vitaminene sitter i epleskallet? Det stemmer. Vitamininnholdet i skallet er like høyt som i hele resten av eplet.

– Det er like mye C-vitamin i skallet som i et helt skrelt eple, på tross av at vekten av det skrelte eplet er mye høyere, fortalte seniorforsker Pia Knuthsen fra DTU Fødevareinstituttet, da hun nylig holdt foredrag på en internasjonal vitaminkonferanse i København.

Målinger som er gjort av Fødevareinstituttet, viser også at det er stor forskjell på vitamininnholdet i forskjellige eplesorter.

Et eple av typen Discovery inneholder for eksempel 34 prosent av den anbefalte daglige dosen C-vitaminer.

Et Gala-eple inneholder derimot bare tre prosent av anbefalt mengde C-vitamin.

Melk er sunnest om sommeren

Melk er rik på A-vitamin. Men melkens vitamininnhold er høyest om våren og sommeren, hvis den kommer fra en ku som har vært ute på beite, fortalte også Pia Knuthsen:

– A-vitamininnholdet i melka er lavest om vinteren. Det stiger med 50 prosent om våren, hvis kuene får beite gress, og det faller igjen om høsten, når kuene er tilbake i fjøset.

Poteter utgjør en stor del av kosten i de nordiske landene. Potetene er rike på C-vitaminer, men hvis du vil ha størst mulig vitaminutbytte, bør du spise dem like etter de er høstet.

Ti uker etter innhøsting er C-vitamininnholdet i potetene falt til nesten halvparten, ifølge forskningen til Knuthsen og kollegene hennes.

Stor variasjon i laksen

Fisk inneholder mye D-vitamin.

Men hvis du vil ha mest mulig vitaminer ut av et måltid laks, er det ikke likegyldig hvilken del av fisken du spiser.

– Innholdet av D-vitamin varierer med over 100 prosent etter hvor i fisken vi måler, fortalte seniorforsker Jette Jakobsen.

Laksen har mest vitaminer i forparten og minst i halen.

Målinger fra Fødevareinstituttet viser også at fet fisk ikke alltid har høyere innhold av D-vitamin enn mager fisk. Hvor mye vitaminer det er i en fisk avhenger av arten, ikke av fettinnholdet.

Sild med høyt innhold av fett har altså ikke mer D-vitamin enn magrere sildearter.

Villaks har mye D-vitamin

Fiskens vitamininnhold er også avhengig av om den har levd vilt eller kommer fra oppdrett.

D-vitamininnholdet i en vill laks kan være mer enn ti ganger høyere enn i en oppdrettet laks.

– Men det kommer an på hvordan fiskene er alt opp. Høyst sannsynlig henger det sammen med fôret fisken har fått, sier Jette Jakobsen.

Stort sett all laks du får kjøpt i butikken er oppdrettslaks.

Forskerne har ennå ikke funnet ut metoder for oppdrett av laks slik at vitamininnholdet kommer på nivå med villaks.

Men det blir gjort en del forskning på det som kalles bioberikelse, der man forsøker å optimalisere det naturlige vitamininnholdet i fisk og annen mat gjennom ulike dyrking- og oppdrettsmetoder.

Mye vi ikke vet om vitaminer

Vitaminene ble oppdaget for vel 100 år siden. Det første var B1-vitaminet, som ble funnet i 1912.

– Siden har forskere i hele verden forsøkt å forstå rollen hvert enkelt vitamin spiller i kroppen, skriver DTU Fødevareinstituttet i en artikkel publisert i forbindelse med vitaminkonferansen.

I dag kjenner vi til 13 vitaminer som er nødvendige for mennesker, og forskerne får stadig mer kunnskap om hvilke funksjoner de har i kroppen.

Men det er fortsatt mye de ikke vet. For eksempel har forskerne begrenset kunnskap om hvor mye av de forskjellige vitaminene vi bør spise for å ha god helse gjennom hele livet.

Derfor må vi fortsette forskningen på vitaminenes rolle, sier Jette Jakobsen:

– Vi vet egentlig bare litt om vitaminer. Oppdagelsen av vitaminene kom på grunn av mangelsykdommer. Nå vet vi hvor mye av de forskjellige vitaminene vi må ha for å unngå mangelsykdommer, sier hun.

– Men vi har fortsatt ikke nok kunnskap til å kunne utnytte potensialet vitaminene har for å kunne optimalisere helsen vår. Vi vet for eksempel veldig lite om hva vitaminene betyr for hjernens utvikling og for aldringsprosessen.

I år var det fjerde gang forskere fra hele verden møttes til vitaminkonferanse.

© Videnskab.dk. 

Powered by Labrador CMS