Jordskjelvet i Nepal 25. april 2015 var av styrke rundt 8 på en skala fra 1 til 9. Bygninger ble ødelagt, som her i hovedstaden Katmandu. Tross store forskyvninger i undergrunnen oppstod ikke sprekker på overflaten. Det tyder på at spenningene ikke ble helt utløst, ifølge en artikkeli tidsskriftet Nature Geoscience.

Fortsatt spenninger i bakken etter siste jordskjelv i Himalaya

Kan utløse nye skjelv i området.

15.6 2016 04:00

Jordskjelvet i Himalaya i april 2015 gjorde stor skade i Nepal.  Mange tusen døde i hovedstaden Katmandu og områdene omkring. Enda flere ble husløse. Hele landsbyer ble lagt i grus.

Tross flere etterskjelv – det største måneden etter – forskjøv ikke bakken seg på overflaten. Det slo den amerikanske forskeren Roger Bilham fast da han fløy i helikopter over området rett etter skjelvet.

Ingen synlige sprekker eller forkastninger oppstod i katastrofeområdene.

Centimeter på overflaten, metervis i dypet

Det vil si – noen centimeter har overflaten flyttet seg. Det har Bilham og kollegene hans ved University of Colorado at Boulder funnet ut seinere ved å utplassere måleinstrumenter med GPS.

Noen centimeter monner likevel lite når bakken forskjøv seg over tre meter lengre ned – ti kilometer under overflaten.

Fortsatt spenning

Hva har skjedd? To muligheter framstod, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Den ene var at spenningen langs overflaten utløste seg langsomt, slik at den gled så sakte på plass at det ikke oppstod sprekker eller forskyvninger.

Den andre var at spenningene er der fortsatt. Det er tilfellet, viser også satellittmålinger av bakken med radar. Også andre forskere har gjort tilsvarende funn tidligere.


Hovedskjelvet 25. april og det største etterskjelvet 12. mai 2015 er vist som gule stjerner på kartet. De røde sirklene markerer andre etterskjelv. Nederst er også markert at kontinentplaten til India fortsatt kolliderer mot Eurasia-platen med en fart på 4,5 centimeter i året. Det fører til at Himalaya fortsatt stiger, men tæres også ned av vind og vær. (Figur: US Geological Survey)

Spenningen øker

Dette betyr ikke nødvendigvis at det kommer et nytt skjelv i nær framtid, ifølge pressemeldingen.


Slik har den indiske kontinentplaten drevet over et hav av lava og kollidert med den eurasiske platen. Som når isfjell møtes, dannes skruinger – her verdens høyeste fjellkjede, Himalaya. (Figur: US Geological Survey)

Likevel – denne spenningen legger seg til andre spenninger i området. Til sammen kan disse spenningene utløse andre, like ødeleggende skjelv.

Det har skjedd flere ganger i nyere historisk tid. Også skjelv i 1803, 1833, 1905 og 1947 etterlot spenninger i bakken på samme måte som skjelvet i 2015, ifølge pressemeldingen.

Der kontinentplater kolliderer

Forskerne arbeider nå for å kartlegge området bedre. De vil lete etter mønstre i hvordan spenningene bygger seg opp langs hele Himalaya.

Denne jordas høyeste fjellkjede krøller seg opp fordi to plater av jordskorpa kolliderer her.

Som isskruinger på hav av lava

Inn sørfra driver den indiske kontinentalplaten. Opprinnelig var den del av et landflak som løsnet fra superkontinentet Gondwanaland for 90 millioner år siden, i krittiden.

I nord ligger Eurasiaplaten. Fjellkjeden bygger seg opp, på samme måte som det blir skruis mellom to isflak. Men her er isflakene jordskorpeflak på et hav av lava.

Ingen andre kontinenter gnures mot hverandre med så stor fart som i Himalaya. Derfor har fjellkjeden verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Derfor bygger også spenningene seg opp og utløses i så ødeleggende skjelv som nå senest våren 2015.

Referanse:

David Mencin m.fl: Gorkha earthquake hints at reservoir of mid-Himalayan strain pending release in future great ruptures, Nature Geoscience, 13. Juni 2016, DOI: 10.1038/NGEO 2734, sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.