En knølhval utenfor Sør-Afrika. Det viste seg at knølhvalen samlet seg i to grupper på hver sin ende av Georges Bank.

Hvalarter deler jaktmarkene mellom seg

Forskere lyttet til hvalsang for å spore de store havdyra. Sangen som avslørte noe helt nytt om hvaler, kan du høre her.

5.3 2016 04:00

Sild er en uimotståelig delikatesse for mange typer hval, og når det samler seg enorme mengder sild på et relativt lite område, kan du banne på at hvalen følger etter.

Ett av disse stedene er Georges Bank utenfor den amerikanske og kanadiske nordøstkysten. Hver høst trekker gigantiske stimer med milliarder av sild inn i dette området for å gyte.

Da blir hele fiskebanken en festbankett for hval og andre rovdyr som spiser sild.

Nå har en norsk-amerikansk forskergruppe gjort en stor undersøkelse av rovdyrene som henger rundt sildestimen utenfor Georges Bank. Det var da de fant noe overraskende.


Georges Bank utenfor den amerikanske og kanadiske østkysten. Selve Georges Bank er den store undervannsformasjonen som du ser midt i bildet. (Foto: NASA)

– Vi har kunnet observere økosystemene uten å forstyrre hva som skjer, sier Olav Rune Godø til forskning.no.

Han er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. Han har vært med på den nye studien, i samarbeid med forskere fra Massachusetts Institute of Technology og Northeastern University i Boston. Studien er publisert i Nature.

Forskjellige arter på forskjellige steder

Forskningen er basert på et feltarbeid som skjedde i 2006. Da skulle de amerikanske forskerne undersøke sildestimen utenfor Georges Bank.

Men de oppdaget noe annet i materialet fra ekspedisjonen. Da forskerne analyserte alle målingene fant de ut at de kunne spore sangen til de forskjellige hvalartene. Forskerne utviklet en metode for å skille ut hvalsang i opptakene.

De kunne lokalisere og regne ut hvor hvalene hadde vært da de lagde lyden. Da dukket det opp et klart mønster. De forskjellige hvalartene hadde avgrensede jaktområder, og de holdt seg sammen med sine egne artsfrender.

Du kan høre hvalsangen lenger nede i saken.

Spiser blåhvalen sild?

Og det var mange forskjellige hvaler som hadde dukket opp til etegildet utenfor Georges Bank. Forskerne fant knølhval, seihval, vågehval, finnhval og blåhval.

– Det er spesielt interessant at de registrerer blåhval. Så vidt vi vet, spiser ikke blåhval sild. Men siden de dukker opp her, er det vanskelig å tenke seg at den ikke spiser sild, sier Godø, men understreker at det enda ikke kan slås fast.

Knølhvalene hadde samlet seg i to grupper på hver sin ende av fiskebanken. De andre artene hadde etablert sine egne områder mellom de to knølhval-gjengene.


Finnhval utenfor Grønland. Dette var en av artene som deltok i festmåltidet ved Georges Bank. (Foto: Aqqa Rosing/Visit Greenland/CC BY 2.0)

Hvordan de forskjellige hvalartene forholdt seg til hverandre, er ikke forskerne sikre på. Det er heller ikke en del av denne studien.

– Det kan tenkes at de velger seg egne områder for å minimalisere konkurransen seg imellom, og de ønsker kanskje ikke å forstyrre hverandre, sier Olav Rune Godø til forskning.no.

Hele dette området er rundt 250 kilometer langt. Så hvordan klarte forskerne å kartlegge et så stort området med så mye fisk og sjøpattedyr om hverandre?

Lyttet på hvalsang

Forskerne hadde et system som kunne kartlegge dette store havområdet. Det besto av forskjellige typer sonar som blant annet ble trukket etter forskningsskipet deres.

Den aktive sonaren sender ut lyd med lav frekvens, som går veldig langt gjennom sjøen. Denne lyden blir reflektert tilbake til passive mottakere som blir tauet bak båten. Mottakerne kalles hydrofoner.

– Ekkoene kan reise mer enn 50 kilometer.

Dermed kunne forskerne kartlegge et ganske stort område.

– Når signalene ble analysert, kunne vi se den geografiske fordelingen av sild, sier Godø.

Men forskerne brukte også den passive sensorene til å lytte på hvalsang.

– Hydrofonsystemet kunne også registrere og stedfeste hvallydene. Hvalene har forskjellige «språk», så det er ikke så vanskelig å skille artene fra hverandre.

Ideen til å høre på hvalene skal ha kommet fra Purnima Ratial, som er forsker ved Northeastern University. Hun og de andre forskerne var om bord i forskningsfartøyet, og de hørte hvalsangen i skipsskroget.

Dermed kunne de også bruke hydrofonene til å ta opp hvallydene, ifølge en pressemelding om studien.

I videoen under kan du høre noe av knølhvalsangen som ble tatt opp av hydrofonene.

Aktiv sonar

– Aktiv sonar har blitt kritisert for å kanskje forstyrre dyrene som lever i havet, sier Godø.

De passive hydrofonene forstyrrer ikke. Godø forteller at de ikke så noen negative effekter av å bruke en kombinasjon av aktiv og passiv.

– Vi så ikke noen forstyrrelser. Det virker som om dyrene har mer enn nok med å sikre seg sin del av matfatet.

Undersøkelsen på Georges Bank varte i 14 dager.

Når forskerne brukte så mange hydrofoner, kunne de også danne seg et ganske klart bilde av hvor og hvordan forskjellige grupper med hval eller fisk var og oppførte seg.

Dermed har forskerne hatt enorme mengder data å gå igjennom, som er noe av grunnen til at det har tatt så lang tid å publisere denne studien.

Har brukt metoden i Norge

– Jeg opplever det som et svært effektivt verktøy til å observere økosystemer over store områder, sier Godø.

Han forteller at de har brukt den samme metoden i Norge, men at analysene fra dette forskningsprosjektet ikke er ferdig enda.

– Det er en metode som kan gjøre at vi forstår mer om hvordan økosystemene fungerer, mener Godø

Referanse:

Ratilal mfl: Vast assembly of vocal marine mammals from diverse species on fish spawning ground. Nature, mars 2016. DOI: 10.1038/nature16960. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.