– Det har aldri vært dokumentert at fugler som hekker i Amazonas trekker over Andesfjellene til Stillehavskysten på andre siden, sier en av forskerne bak en ny studie, førsteamanuensis Torbjørn Haugaasen ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock /NTB Scanpix)

Fuglers ferd over Andesfjellene dokumentert for første gang

Hittil har forskerne trodd at den massive fjellkjeden har vært en uoverkommelig barriere for Amazonas’ trekkfugler. Men en spesiell flyger forbløffer forskerne.

Amazonas er et av de mest artsrike stedene på kloden, og hjem for utallige fuglearter. Deriblant et stort antall fugler som i tørketiden hekker på strendene av de mange elvene i Amazonasbassenget.

Men det er gjort lite forskning på hvor disse fuglene drar når vannstanden øker i regntiden og strendene blir borte. Det er få som har hatt tro på at fuglene trekker over de enorme Andesfjellene.

­– Det har aldri vært dokumentert at fugler som hekker i Amazonas trekker over Andesfjellene til Stillehavskysten på andre siden, sier en av forskerne bak en ny studie, førsteamanuensis Torbjørn Haugaasen ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I studien har forskerne sett på trekkmønstrene til amerikasaksenebb (Rynchops niger cinerascens). Fuglene ble merket med satellittsendere i Manu nasjonalpark i Peru, som er kjent for sitt høye biologiske mangfold. Der hekker de på strendene langs Manu-elven.

Forskerne ville finne ut hvor fuglene gjør av seg når de forsvinner fra området i regntiden, etter at hekkeperioden er ferdig og strendene blir oversvømt.

Dersom saksenebbene skal over fjellene fra Manu, må de opp på nesten 5000 meters høyde. (Foto: Shutterstock /NTB Scanpix)

5000 meters høyde

Andesfjellene er verdens lengste fjellkjede. Med en gjennomsnittshøyde på cirka 4000 meter utgjør den en formidabel barriere.

– Andesfjellene har tradisjonelt blitt ansett for å være umulig å krysse for trekkfugler fra Amazonas, sier Haugaasen.

– Dersom saksenebbene skal over fjellene fra Manu, må de opp på nesten 5000 meters høyde for å komme over.

– Rødnebbterne er kjent for å krysse Andesfjellene lenger sør, men der ligger fjellkjeden på rundt 1500–2000 meter over havet.

Forskerne merket åtte amerikasaksenebb med satellittsendere.  

– Vi dokumenterte at fuglene pendlet avstander på flere hundre kilometer, for eksempel til områder i Brasil og Bolivia og tilbake til Manu, selv under hekkeperioden.

– Vi mistet kontakten med noen fugler relativt raskt, men tre fugler gav oss data over en god periode. To av disse krysset Andesfjellene og endte opp ved Stillehavskysten. Bare det i seg selv er fantastisk at vi har klart å dokumentere, sier Haugaasen.

Enorme avstander

Dessverre mistet forskerne kontakten med den ene fuglen etter kryssingen, men de klarte å dokumentere hele trekket til én fugl.

– Denne vandret først fra Manu over til Lima på kysten av Peru, før den vendte nebbet sørover og endte opp ved Concepción i Chile. Der holdt den til en periode, før den returnerte opp langs kysten, krysset Andesfjellene på nytt og endte opp på den samme stranden i Manu – en rundtur på omkring 9 500 kilometer. Dette er lenger enn avstanden fra Oslo til Tokyo, sier Haugaasen.

På kryss og tvers av kontinentet

Én av de tre fuglene viste seg å være spesielt interessant. Hun trakk i fullstendig motsatt retning: fra Manu, gjennom Bolivia og ned til grensa mellom Paraguay og Brasil før forskerne mistet kontakten med henne.

– Dersom hun hadde fortsatt videre nedover elvesystemene, hadde hun endt opp på kysten av Atlanterhavet, sier Haugaasen.

– Vi behøver flere studier for å få det bekreftet, men våre resultater indikerer at fugler fra en og samme populasjon i Manu har minst to helt forskjellige trekkmønstre – både tvers over Andesfjellene, og tvers over det søramerikanske kontinentet.

– Dette antyder at de forskjellige fuglepopulasjonene i Sør-Amerika ikke er separate enheter, men en del av et sammenhengende nettverk.

Oppfølging?

Forskerne har bare så vidt begynt å forske på dette temaet. De ønsker nå å utvide studiet videre østover for å finne ut hva trekkmønstrene er på denne arten på tvers av hele Amazonas. Ideelt sett vil de også ha med nye arter i undersøkelsene.

– Når vi nå først har dokumentert at amerikasaksenebb er i stand til å trekke over Andesfjellene, er det ikke usannsynlig at vi vil finne samme strategi også hos andre fuglearter.

– Dessverre er disse satellittsenderne veldig kostbare, så det kan ta tid å få til om vi ikke finner en mer kostnadseffektiv metode.

Referanse:

L. C. Davenport, K. S. Goodenough, T. Haugaasen: Birds of Two Oceans? Trans-Andean and Divergent Migration of Black Skimmers (Rynchops niger cinerascens) from the Peruvian Amazon. PLOS ONE, 13. januar 2016.

Powered by Labrador CMS