3D-printede oppblåsbare kupler som dekkes av løsmasser fra månens overflate, regolith, er blant planene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Multikulturelt romår 2015

Russland og Kina har vidløftige måneplaner og privat romfart svinger seg opp i USA. Dessuten nærbilder av Pluto og asteroiden Ceres.

1.1 2016 05:00

Romfartsåret 2015 viser tydeligere enn noen gang tidligere at romfart ikke bare er for de tidligere romfartsgigantene USA og Russland.

ESAs nye sjef Johann-Dietrich Wörner ønsker samarbeid med Russland om bemannede måneferder og en bemannet base ved månens sydpol, der det er påvist vann.

Russland ønsker også samarbeid med Kina, og tilbyr rakettmotorer i bytte mot elektronikk. Kina ønsker også andre nasjoner velkomne ombord i sin nye store romstasjon, som skal stå klar i 2022.

I USA står private krefter for myer av den nye romentusiasmen. SpaceX klarte på tampen av året å myklande førstetrinnet av sin Falcon-9-rakett, et oppsving etter havariet 28. juni.

Men også NASA kunne feire triumfer. Curiosity og andre marssonder gjorde stadig nye oppdagelser om vann på planeten, og nye, skarpe bilder av Pluto og asteroiden Ceres viste oss hva ubemannet romfart kan prestere.

New Horizons til Pluto

Våren 2015 nærmet romsonden New Horizons seg Pluto, og den 14. juli passerte den planeten i en avstand av 12 500 kilometer. 

Utover høsten begynte imponerende nærbilder av kratere og isformasjoner å tikke inn over den langsomme datalinken fra den fjerne romsonden.

Den første vitenskapelige studien basert på observasjoner fra sonden kom allerede i oktober, i tidsskriftet Science. Her ble det klart at Pluto har en overflate som fortsatt formes av ukjente krefter.


Video fra NASA viser de beste bildene av Pluto fra New Horizons

Dawn til Ceres

Romsonden Dawn gikk 6. mars inn i bane rundt Ceres, den største asteroiden i solssystemet. 

Utover høsten ble det klart at de mystiske lyse flekkene på asteroiden trolig er is som fordamper i sollyset.

Dette viser at grensen mellom kometer – de såkalt skitne snøballene – og asteroider – massive steinkloder – er utflytende.


Video fra Jet Propulsion Laboratory med bilder og animasjoner av Ceres, fotografert fra Dawn.

Et lite pip fra Philae

Rundt kometen 67P Churymov-Gerasimenko var det optimisme å spore sommeren 2015. Landingssonden Philae ga overraskende fra seg livstegn 19. juni, og sendte også radiosignaler i korte perioder i dagene etterpå.

Så ble det stille igjen, før vesentlige mengder data som var oppsamlet kunne bli overført. Likevel har Philae bidratt til å påvise 16 forskjellige organiske stoffer på kometen.


Video fra ESA viser bilder fra Philae tatt udner landingen

Modersonden Rosetta gikk inn i en bane der den kunne fungere som relestasjon, men fortsatt venter forskerne på nye signaler fra Philae.

Rosetta har derimot gitt et vell av ny kunnskap om kometen. I sommer meldte ESA at groper på overflaten av kometen som Rosetta hadde observert i 2014 kunne være synkehull etter is som fordamper.

Rosetta har også registrert en ti ganger økning av mengden vanndamp rundt kometen i løpet av sommermånedene 2015. Økningen kan skyldes vannis som fordamper direkte.

28. oktober meldte ESA at Rosetta har funnet oksygenmolekyler på kometen. Det er overraskende, siden oksygen lett reagerer med andre stoffer.

Vann og sand på Mars

På Mars ruller fortsatt to kjøretøy fram over sanden. Opportunity er det eldste. Den feiret 11 års jubileum i år.

Den game marsbilen lider av hukommelsessvikt, men fortsatte videre mot et dalføre kalt Marathon Valley og kom fram dit 24. mars.

Navnet Marathon Valley kommer av at Opportunity sammenlagt hadde tilbakelagt en maratondistanse da den kom fram dit, litt mer enn 42 kilometer. 

De fleste resultatene fra overflaten av Mars kommer fra det nyere kjøretøyet Curiosity. Det har funnet både spor av smeltevann ved Gale-krateret og en vandrende sanddyne i skråningen på fjellet Mount Sharp.


Video fra Jet Propulsion Laboratory med oppdatering om Curiosity, 15. desember 2015

Vannet er også påvist fra Mars Reconnaissance Orbiter, sammen med mange andre resultater fra de siste ni år og mer enn 40 000 omløp rundt planeten.

Med blant annet radar som trenger ned under overflaten har sonden sett store mengder vannis på Mars. 

Russland rører på seg

Russland er en usikker joker i spillet om romfartens framtid. Stadige nye meldinger og planer skaper både usikkerhet og forhåpninger til romfartsnasjonen i øst.

På vårparten kom signaler om at Russland ville trekke seg fra samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen etter 2024 og heller bygge sin egen romstasjon.

Den 16. april ble signalene tydeligere: President Putin sa på russisk fjernsyn at Russland planlegger å skyte opp en ny, egen romstasjon innen 2023.

Russland har også planer om å sende mennesker til månen i 2029 og bygge en månebase nær månens sydpol etter 2030.

I forkant skal ubemannede landingsfartøyer sondere terrenget nær sydpolen, landsette månebiler og returnere måneprøver.

Europa med Russland til månen

En overraskende vending i den russiske interessen for månen kommer fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

1. juli ble tyskeren Johann-Dietrich Wörner innsatt som ny generaldirektør. Han har foreslått en bemannet base på baksiden av månen, som et internasjonalt samarbeidsprosekt etter den internasjonale romstasjonen.


En oppblåsbar kuppel er dekket med månemateriale for å beskytte kolonistene mot farlig kosmisk stråling i denne konseptstudien fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, laget i samarbeid med arkitektfirmaet Foster Partners.

I november 2015 ble det kjent at ESA og russiske Roskosmos snakker sammen om en sonde som skal sendes til månens sydpol for å lete etter vann.

Russland og Kina vil også samarbeide om måneplaner, blant annet om en romstasjon i bane rundt månen.

Russiske problemer

I kontrast til disse dristige planene står Russlands problemer med internasjonalt politisk samarbeid, økonomi og korrupsjon.

Den russiske nasjonalismen kommer til syne i planene for russiske raketter skutt opp fra russisk jord. 

Den 3. februar uttalte en talsmann for Roskosmos at Russland vil slutte å bruke ukrainske bæreraketter, og heller bruke sine egne Angara-raketter.

Den første raketten skulle etter planen vært skutt opp fra den nye Vostochny-kosmodromen, som skal erstatte Baikonur i Kasakhstan.

Vostochny er imidlertid forsinket, etter blant annet økonomiske misligheter i Roskosmos i 2014. 

Studenter er nå engasjert i byggingen av kosmodromen. Likevel må den første oppskytningen utsettes til neste år.

Russland til månen, USA til Mars

Mens Russland, og trolig også Europa, sikter mennesker inn mot månen, er fortsatt NASAs hovedstrategi å landsette mennesker på Mars etter 2030.

NASA arbeider likevel tungt, og det meldes stadig om utsettelser i deres program for bemannede ferder langt ut i rommet.

I oktober meldte NASA at den første bemannede ferden med deres nye romkapsel Orion kan bli utsatt i to år, fra 2021 til 2023.

Og den 28. oktober advarte NASA-sjef Charles Bolden om at hvis politiske endringer sinker planene for bemannede marsferder ytterligere, så er NASA ille ute.

Private tar stafettpinnen

Desto mer optimisme er det å finne i private romselskaper i USA. Her finnes både idealisme og gode forretningsideer.

Selskapet OneWeb har gått i kompaniskap med Virgin Galactic for å sende opp flere hundre små satellitter som skal gi bredbånd og internett til fattige land.

Satellittene skal sendes opp med Virgins LauncherOne, som skal lette fra en ombygd Boeing 747 jumbojet.

SpaceX skal skyte opp et lignende nettverk av mikrosatellitter med samme formål, støttet av blant annet Google.

Raketter som myklander

SpaceX feiret også en triumf helt på tampen av året. Den 22. desember klarte de, etter flere mislykkede forsøk tidligere i 2015, å myklande lande første trinn av en Falcon 9-rakett etter en satelittoppskytning fra Cape Canaveral.


Myklandingen av Falcon 9

Dette var også den første vellykkede oppskytningen av en Falcon 9 etter havariet med nyttelast til romstasjonen i juni.

Myklandingene vil gjøre det mulig med gjenbruk av rakettene, og redusere kostnadene ved oppskytninger.

Men dette var ikke den første myklandingen av en rakett. En måned tidligere, 23. november, klarte Selskapet Blue Origin å myklande sin rakett med romkapselen New Shepard.

Denne romkapselen er imidlertid ikke beregnet for bane rundt jorda, men for oppskytning av betalende romturister i en bueformet bane opp i verdensrommet, slik som Virgin Galactics SpacshipTwo.


Video fra Blue Origin viser oppskytning og myklanding av New Shepard.

Kundene vender også tilbake til Virgin Galactic etter ulykken med SpaceShipTwo i oktober 2014. Denne ulykken skyldes pilotfeil. Et nytt SpaceShipTwo er under bygging, og skal testfly i 2016.

Romflyet Skylon får støtte

2015 var også året da håpet steg for nye, økonomiske romfly. Det kanskje mest dristige og mest håpefulle prosjektet er det britiske romflyet Skylon.

Etter flere års utprøving av den kombinerte jet- og rakettmotoren Sabre har produsenten Reaction Engines nå fått velkommen økonomisk drahjelp både av amerikanske Air Force Research Laboratory og av det britiske selskapet British Aerospace Systems.

Hvis Skylon blir virkelighet, kan kostnadene med å sende mennesker ut i rommet avta dramatisk.


Video fra Reaction Engines viser animasjoner av Skylon. (Fra 2010)

Skylon skal kunne frakte hele 24 passasjerer hele veien fra rullebanen og opp i bane rundt jorda eller i en bue opp i rommet slik at interkontinentale reiser kan gjøres unna på minutter, ikke timer.

Tysk romfly

Det tyske romfartsbyrået DLR arbeider med et liknende prosjekt. Deres SpaceLiner trenger riktignok en bærerakett, men skal kunne frakte 50 passasjerer via en bane i rommet fra kontinent til kontinent.

Dette romflyet er fortsatt på utredningsstadiet, men planene er gjenopptatt, og håpet er at det skal bli virkelighet innen 2040.

I april gikk tyske DLR også inn i et samarbeid med det amerikanske selskapet Sierra Nevada om romflyet Dream Chaser.

Europeisk romferge

Europeiske ESA utvikler også et romfly, riktignok foreløpig i ubemannet miniatyrutgave. 11. februar hadde Intermediate eXperimental Vehicle sin første tur, skutt opp med en Vega bærerakett fra Kourou-basen i Fransk Guyana.

Denne første prøven viste at varmeskjoldet for tilbakevending fungerte. ESA har planer om å videreutvikle større versjoner for bemannede romferder.

Militære romfly

Det amerikanske luftvåpenet prøvet også ut et romfly i miniatyr i 2015. Deres ubemannede X-37B ble skutt opp i bane rundt jorda 20. mai på et langtidsoppdrag. 

Flyet er ennå ute i rommet. Selv om oppdraget delvis er hemmelig, er det kjent at en ionerakettmotor og et avansert radiokommunikasjonssystem skal prøves ut.

Det militære forskningssenteret DARPA arbeider også med et program for å skyte ut små satellitter med raketter fra undersiden av F-15 kampfly.

DARPA arbeider også med private selskaper, blant dem Boeing, for å utvikle et eksperimentelt romfly kalt XS-1. Det skal kunne gjennomføre ti oppskytninger av satellitter på ti dager til en enkeltpris på under fem millioner dollar.

De villeste drømmene

DARPA har forøvrig vært kjent som arnestedet for mange eksotiske teknologiske prosjekter. Slike støtter også NASA opp om i det små.

Noen av disse prosjektene er mer sannsynlige enn andre, for eksempel planene for et ubemannet helikopter som skal rekognosere i den tynne atmosfæren på Mars.

Slike helikopterdroner kan bli til hjelp for framtidige marskjøretøy. De kan dekke større områder, og planlegge hvor kjøretøyet skal sette kursen videre.

Fritt fram for første asteroideskjerp

Drømmen om gruvedrift på asteroider ble også litt mer virkelighet i 2015. Den amerikanske kongressen vedtok i november 2015 en lov som gjør gruvedrift mulig.

Allerede 12. mai 2015 hadde selskapet Deep Space Industries fått to NASA-kontrakter for å utvikle teknologi for slik gruvedrift.

Ett av råstoffene på asteroider kan være vannholdig stein. Dette vannet kan spaltes i hydrogen og oksygen og brukes som rakettdrivstoff. 

Luftskip på Venus

Adskillig lengre inn i framtida ligger planene om bemannede luftskip for utforskning av Venus. Langley Research Center har presentert et forslag som de kaller High Altitude Venus Operational Concept (HAVOC). 

Selv om overflaten til Venus er svært varm, ligner nemlig forholdene noen kilometer oppe i atmosfæren på tilsvarende forhold på jorda.


Video fra NASA med animasjoner som presenterer HAVOC.

Ubåt på Titan

Enda mer eksotisk er ideen om en ubåt for utforsking av innsjøene av metan på Saturns største måne Titan. 

Denne skal riktignok være ubemannet, men skal gjøre målinger både på og under overflaten av disse innsjøene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

Saker fra våre eiere

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Den er mer enn 10 000 kilometer fra topp til bunn og står helt stille.

Månen er omtrent 4,51 milliarder år gammel, altså mellom 60 og 160 millioner år eldre enn vi trodde, konkluderer et amerikansk forskningsteam med.