Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Kan såkalte probiotika hjelpe tarmfloraen og immunsystemet til mennesker med HIV? En ny norsk-svensk studie antyder dette.

«Snille bakterier» kan hjelpe HIV-pasienter

Probiotika, som de vi finner i Biola, kan være bra for pasienter med HIV.

8.11 2015 05:00

- Med moderne medisin har HIV gått fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom. På tross av at medisinene fungerer godt, sliter mange av pasientene med blant annet hjerte- og karsykdommer og økte betennelsestilstander i tarmen, sier infeksjonsmedisiner og overlege Marius Trøseid ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Han har tatt for seg hvilken effekt bruken av probiotika, med tilsvarende sammensetning som Biola, har på HIV-pasienter. Dette hadde en effekt på immunsystemet, ifølge en artikkel om funnene som er publisert i tidsskriftet JAIDS.

Sammen med kolleger ved Oslo Universitetssykehus og Karolinska Sjukhuset i Stockholm undersøkte Trøseid om probiotika hadde en effekt på betennelsesstoffer i blodbanen og sammensetning av tarmfloraen hos pasienter som fikk såkalt antiretroviral terapi (ART). Dette er den første studien i sitt slag i verden.

Deltagerne fikk probiotika hver dag i åtte uker.

Studien peker mot at det å behandle tarmfloraen til pasientene med dette kan gi resultater som synes i immunsystemet og er knyttet til betennelser.

Tarmflora viktig



Marius Trøseid

- Hvorfor er det så viktig å forske på tarmfloraen og HIV-pasienter? 

- De fleste immuncellene sitter i tarmslimhinnene. Vi har nettopp vist, også sammen med våre kolleger ved Karolinska Sjukhuset, at tarmfloraen er endret hos pasienter med HIV.

En annen studie som nylig er publisert i tidsskriftet AIDS viser at pasienter med HIV har redusert artsmangfold av bakterier i tarmen. Dette er direkte knyttet til hvor svekket immunsystemet til pasientene er, ifølge Trøseid.

– For hver mikrobe du taper i tarmfloraen så taper du en immuncelle i blodet, sier han.

Persontilpasset

Tanken er å bruke resultatene i en mer målrettet behandling. Tarmfloraen varierer veldig fra person til person, og er påvirket av blant annet kosthold.

– Vi ser for oss en plass for dette i fremtiden som tarmfloraterapi, som en del av persontilpasset medisin, både for HIV pasienter og andre pasientgrupper, sier Trøseid.

Han legger til at man foreløpig ikke vet nok til å bruke dette på pasienter ennå og at det må mer forskning til.

– Om fem til ti år har vi trolig mer kunnskap om dette.

Nye forskningsprosjekter på området er allerede i startgropen. Om ikke lenge starter det opp et prosjekt i samarbeid med Rigshospitalet i København, der over 1000 HIV-pasienter skal få undersøkt sin tarmflora. Der skal forskerne undersøke hvilken effekt den har på sykdommer i hjerte, lunge og lever.

Referanse:

M. Trøseid mfl: Reduced Levels of D-dimer and Changes in Gut Microbiota Composition After Probiotic Intervention in HIV-Infected Individuals on Stable ART. JAIDS, 1.desember 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse