Denne orkidéarten hører sammen med vepsearten som er i blomsten. Forskerne skriver i rapporten at vepsen prøver å ha seg med orkidéen, som etteraper en hunnveps.

Slik lurer orkidéen vepsen til seg

Noen orkidéarter bruker skitne triks for å tiltrekke seg insekter

27.9 2015 05:00

Orkidéblomster blir ofte trukket fram som veldig attraktive for oss mennesker. Mange av oss synes de er flotte, og noen hvite orkidéer kan ta seg godt ut på peishyllen hjemme.

Men det er ikke snakk om seksuell tiltrekning, i hvert fall ikke i de fleste tilfeller. Hanninsekter derimot kan kanskje føle en uimotståelig seksuell tiltrekning til de eksotiske blomstene. Noen orkidéer trenger insekter for å bære pollen mellom blomstene så de kan reprodusere.

Noen orkidéarter har derfor utviklet et helt arsenal med metoder for å dra inn hanninsekter på jakt etter en make.

To forskere fra Australia og Sør-Afrika har sett nærmere på om orkidéer faktisk etterligner hunninsektenes utseende, og om det lurer intetanende hanninsekter.

God lukt?

Forskerne peker på at lukt er et velkjent virkemiddel som noen orkidéarter bruker. Forskerne har spesielt sett på to forskjellige orkidéarter som lever i Australia: Chiloglottis trapeziformis og Chiloglottis valida.

Begge disse orkidéene skiller ut det samme spesielle kjemikalie som etteraper hunninsektets feromoner. Dette er et kjemisk signal på at en hunnveps er klar for paring.

Forskerne peker på at disse kjemikaliene har en veldig tiltrekkende effekt, og tidligere forsøk har vist at vepsen vil prøve å pare seg med det meste som har fått feromoner på seg.

Viktig å se bra ut

Men det er en stor forskjell mellom orkidéene. C. trapeziformis har utviklet en struktur i midten av blomsten som også kanskje tiltrekker vepsearten N.cryptoides.

Vepsarten pollinerer vanligvis denne orkidéen. Forskere har lenge lagt merke til at strukturen kan ligne på hunnvepsen i denne arten.


Orkidéarten C.trapiformis med sin veps.

Det samme gjelder C.valida, men strukturen er helt annerledes og er vendt 180 grader rundt.

Denne skal ha trekk som minner om hunnvepsen i arten N.monticola, som er C.validas’ pollineringsart.

Hunnvepsene i disse artene har ikke vinger og lever under bakken, mens hannen har vinger og flyr rundt.


Dette er orkidéen C.valida med sin “egen” vepseart, N.monticola.

Disse insektartene lever sjeldent på samme sted, skriver forskerne i artikkelen. Spørsmålet er om de ikke bryr seg om utseendet, men bare går etter lukten?

Forskerne ville se hvor stor rolle blomstenes utseende spiller. I artikkelen hevder de at utseendet har blitt litt glemt i forskningen, siden feromonene har en så kraftig effekt på vepsen.

Hvem vil vepsen ha?

For å undersøke om vepsene hadde et spesielt forhold til blomstenes utseende, eller bare til lukten, satte forskerne i gang et eksperiment.

Begge blomstene ble satt i samme rom, også slapp de hannvepser løs i rommet. De undersøkte en art av gangen, først den som vanligvis pollinerer C. trapeziformis, så den som pollinerer C.valida.

Det viste seg at vepsehannene gikk overveldende til blomsten den vanligvis pollinerte, selv om orkidéene utskiller nøyaktig samme kjemikalie. I begge tilfellene prøvde hannene å pare seg lenger og oftere med arten den vanligvis holder på med.

Dermed tror forskerne at blomstens utseende, eller morfologi, også er veldig viktig for å tiltrekke seg en pollinerer.

Forskerne bak studien tror dermed at dette sier noe om blomstenes evolusjon. Blomstenes utseende og struktur, morfologien, må kanskje sees i lys av hvordan pollineringsarter oppfører seg. Dette er også en sterk drivkraft i blomstenes utvikling, tror forskerne.

Det er mange andre eksempler på at dyr og planter har utviklet spesielle bånd. For eksempel har en liten flaggermusart en spesiell «avtale» med en kjøttetende plante:

Referanse:

de Jager og Rod Peakall: Does morphology matter? An explicit assessment of floral morphology in sexual deception. Functional Ecology, september 2015. DOI: 10.1111/1365-2435.12517.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.