Bein fra et 11 500 år gammelt laksemåltid har blitt funnet i Alaska.

Indianere spiste laks for over 10 000 år siden

Det viser utgravninger fra steinalderboplasser i Alaska.

22.9 2015 05:01

Laks er noe mennesker har satt pris på i tusenvis av år. Den er næringsrik og fet, samtidig som den er lett å få øye på mens den går oppover elver for å gyte.

Amerikanske forskere har undersøkt gamle fiskerester fra steinalderboplassen Upward Sun River i Alaska i USA. Funnstedet ligger ved en elv, rundt 140 mil fra kysten.

Forskerne har brukt DNA-analyse på fiskebeinrester som ble funnet på en bålplass, og det viste seg at det var snakk om laks.

Denne boplassen har tidligere blitt utgravd, og amerikanske arkeologer fant to begravde spedbarn på dette stedet for noen år siden. Funnene blir anslått å være rundt 11 500 år gamle, og forskerne tror fiskebeina er fra samme periode.

Indianerstammer

Funnene viser at laks var sannsynligvis en matfisk for nordboere i Amerika den gangen. Laksefunnet betyr også at laksen vandret oppover elvene i Alaska på denne tiden. Den siste istiden sluttet for mellom 11 000 og 12 000 år siden, og forskerne tror laksevandringen i disse elvene begynte på denne tiden.

Forskerne bak den nye rapporten mener at dette funnet sier noe mer om indianerstammene som levde i denne delen av Nord-Amerika.

– De blir vanligvis framstilt som spesialister på storviltjakt, men funnet av lakserester endrer dette bildet, skriver forskerne i artikkelen, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Forskerne kan ikke være sikre på indianerne i området spiste mye laks, men andre funn viser at indianerne i området sannsynligvis hadde et ganske variert kosthold. Det er kanskje ikke så overraskende, med tanke på at urfolket levde som jegere og sankere.



Funnstedet ligger ved Tanana-elven i innlandet i Alaska.

Mye eldre i Europa

– Laks og ørret er faktisk noen av de eldste fiskeartene vi vet at mennesker fisket, sier Axel Mjærum til forskning.no. Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum, men han har ikke vært med på den nye studien.

Mjærum forteller at de eldste funnene av laks- og ørret-rester på boplasser i Europa er mellom 15 000–20 000 år gamle. Disse restene skal ha blitt funnet i Spania.

– Mennesker har sannsynligvis fanget laks i veldig lang tid. Den er relativt lett å fange mens den går opp i elver for å gyte.

Det har blitt funnet fiskeredskaper i Skandinavia som er omtrent like gamle som de nye amerikanske funnene, men rester av selve fangsten kan være vanskelige å finne.

– Laksefisk har en beintype som brytes raskere ned enn andre fiskearter, forklarer Mjærum.

De amerikanske forskerne har dermed hatt hellet på sin side siden de fant så gamle bein.

De eldste lakserestene som har blitt funnet i Norge kommer fra en boplass i Porsgrunn i Telemark, opplyser Mjærum. De skal være rundt 9600 år gamle.

– Det er sannsynlig at det har blitt fisket laks helt siden bosetningstiden i Norge, for mellom 11 000–11 500 år siden, men det mangler beviser, sier Mjærum.

Referanser:

Carrin M. Halffman mfl: Early human use of anadromous salmon in North America at 11,500 y ago. PNAS, september 2015. DOI: 10.1073/pnas.1509747112. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.