Et tamhønspar. (Foto: Andrei Niemimäki)

Hvem sparket høna til Europa?

Mennesker har brukt høns som nyttedyr i tusenvis av år, men hvordan spredte husdyrhøna seg til Europa?

Det er lett å ta høna for gitt. De fleste av oss har veldig lite kontakt med den fjærkledde fuglen, men hver gang du spiser stiv sjokolademousse, spagetti carbonara eller drikker en Pisco Sour, kan du sende en takk til høna.

Dette er bare noen eksempler på det enorme spennet av matvarer som vi kan lage, takket være høna.

Siden høna er så nyttig for oss mennesker, er det kanskje ikke så rart at mennesker og høner har levd sammen i mange tusen år.

Nå er høna en av de aller mest utbredte husdyrene i verden, men når begynte mennesker å bruke høner som husdyr i stor skala? Israelske forskere har undersøkt saken.

Jungelfugl

Dagens tamme høner stammer fra røde bankivahøns – en frittlevende jungelhøne som fortsatt tråkker rundt i Sørøst-Asia. De tidligste bevisene for høner som husdyr har blitt funnet nord i Kina og skal være rundt 8000 år gamle.

Rød bankivahøns er en av stamfedrene til moderne domestisert høns. (Foto: J.M. Garg/CC BY-SA 3.0)

Men når ble høna brukt som husdyr utenfor disse områdene i Asia, og hvordan skjedde spredningen?

De tidligste funnene av hønsebein i Europa kommer fra Tsjekkia og er rundt 2800 år gamle. Forskerne peker på at dette bare er noen få hønsebein og ikke spor etter store kommersielle hønsegårder. Dermed tror de at hønsene heller ble brukt til ritualer og hanekamper, eller til eksotiske matretter.

Forskerne finner også igjen høns i gresk og romersk kunst, og de første omtalene er rundt 2700 år gamle.

Det er først for litt mer 2000 år siden at arkeologene ser utbredt bruk av høns som husdyr i Europa.

På et eller annet tidspunkt spredte disse teknikkene seg fra Asia, og forskerne mener de har funnet spor etter tidlig hønsedrift.

Stor hønsegård i Israel

De har undersøkt funn fra byen Maresha sør i Israel. Denne byen lå langs en veldig aktiv handelsrute på denne tiden.

I byen fant forskerne et område med tusenvis av hønseknokler.

De fant mange flere høneknokler enn haneknokler. Dette mener forskerne er et klart tegn på at det ble drevet en stor hønsegård med eggproduksjon langs handelsruten. De fant også spor etter slakting.

Noen av hønseknoklene som ble funnet i Maresha i sør-Israel. Forskerne mener dette er klare spor etter tidlige kyllingbønder. (Foto: Lee Perry Gal.)

Knoklene viste seg å være mellom 2200 og 2400 år gamle og er eldre enn sporene etter tidlig hønsedrift i Europa.

Dermed tror forskerne at disse teknikkene spredte seg gjennom Midtøsten og ble spredt derfra gjennom Europa på denne tiden.

Referanse:

Lee Perry-Gal mfl: Earliest economic exploitation of chicken outside East Asia: Evidence from the Hellenistic Southern Levant. PNAS, juli 2015. doi: 10.1073/pnas.1504236112. Sammendrag

Powered by Labrador CMS