Edderkopper seiler på vannet

De åttebeinte krypene er som Askeladdens skip: De går like godt til lands og til vanns og i lufta med.

Du slipper ikke unna dem. Uansett om du er på en forblåst fjelltopp eller en øde holme midt i havet. Oddsen er at du før eller senere treffer på en edderkopp.

Disse åttebeinte krypene finnes nærmest overalt på kloden, og er kjent for sine evner til å kolonisere nytt land. Og nå mener altså en gruppe forskere de har deler av forklaringa på hvorfor.

De bruker vind til å seile på vannet. Og det kan jo komme godt med dersom man tilfeldigvis lander på havet, milevis fra nærmeste skjær.

Flygende edderkopper

A. Linyphiid bruker beina som seil. (Foto: Alex Hyde)

For den som lurer på hva edderkopper gjør midt ute på havet, kan vi avsløre det Darwin merket seg for evigheter siden: Edderkopper kan fly.

De slenger rett og slett en tråd i været, slik at vinden tar fatt og feier både spinn og spinner med seg.

Da Darwin reiste med skipet Beagle la han merke til at det til stadighet kom edderkopper svevende igjennom lufta, og slo seg ned på båten.

Men han undret seg over hvordan denne oppførselen kunne ha utviklet seg. Det å kaste seg av sted på lumske vinder er en stor risiko å ta. Suser du ut over havet er det tross alt mye mer sannsynlig at du lander i vannet enn på Beagle.

Men nå har altså Morito Hayashi fra Natural History Museum i London og kollegaene nye resultater som kaster lys over spørsmålet.

Bein eller rumpe som seil

Hayashi og co slengte rett og slett 325 edderkopper fra 21 ulike arter ut på fat med vann, for å se hva de foretok seg når de var i havsnød. For å gjøre situasjonen realistisk, blåste de også luftstrømmer over de vannfylte brettene.

Forskerne sammenlignet oppførselen til edderkopper på vannet med tilsvarende kryp med fast grunn under føttene. Og som vanlig viste det seg at åttefotingene slett ikke var rådløse da de duppet på vannets overflatehinne.

Mange av edderkoppene brukte egne knep for å utnytte vinden til å seile bortover vannet. Noen stakk for eksempel et par bein i været. Andre bikket bakkroppen opp og brukte den som seil.

Noen slapp også ut en ankertråd i vannet, kanskje for å stoppe bevegelsen eller for å kunne feste seg til land eller ting som flyter forbi.

I storm og stille

B. Tetragnathid benytter noen av de åtte beina for å fange vinden. (Foto: Alex Hyde)

Konklusjonen er altså at mange edderkopper er fullt sjødyktige, og i stand til å seile både på opprørt og stille vann med og uten salt i.  

Det viste seg også at de flinkeste seilerne var edderkopparter som er kjent for å bruke lufttransport for å komme til nye områder.

Dette er nok informasjon som Darwin gjerne skulle hatt, der han stod på Beagle og undret seg over de små blindpassasjerene som hadde kommet seilende igjennom lufta.

For kanskje er det nettopp muligheten til å redde seg dersom man havnet i havet som skulle til, for at risikoen ved å fly ble verdt å ta?

Referanse:

M. Hayashi, M. Bakkali, A. Hyde & S. L. Goodacre, Sail or sink: novel behavioural adaptations on water in aerially dispersing species, BMC Evolutionary Biology, juli 2015, doi:10.1186/s12862-015-0402-5.

Powered by Labrador CMS