Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBU - Les mer
Et av de vanligste psykiske helseproblemer som ungdommer har, er depressive symptomer. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner depresjon som en av de diagnoser som medfører størst konsekvenser. (Foto: Colourbox)

Forsker på hvordan ungdom mestrer depresjon

Nytt fra akademia:

Forskere ved Atferdssenteret skal nå finne ut av hvordan kognitiv terapi kan redusere symptomer på depresjon, forebygge tilbakefall, og til slutt redusere frafallet i videregående skole.

28.4 2015 05:01

Frafall er et betydelig problem i videregående skoler i Norge. På tross av internasjonale studier som understreker betydningen av psykisk helse som årsak til frafall, har norske tiltak i liten grad vært opptatt av dette, ifølge Atferdssenterets nettsider.  Kun 16−17 prosent av ungdommer med behov for hjelp knyttet til psykiske helse har vært i kontakt med helsetjenesten på grunn av dette.

Det som fungerer best for ungdommer med depressive symptomer er kognitiv atferdsterapi (CBT). For ungdommer med lette til moderate depresjoner har et tiltak som er basert på kognitiv terapi, Depresjonsmestring for ungdom (DU), vist lovende resultater. 

Nå skal forskerne undersøke dette tiltaket for å se om det, i tillegg til å redusere symptomer, kan forebygge frafall i videregående skole.

Siden faglige vansker og psykisk helse i mange tilfeller gjensidig påvirker hverandre i nedadgående spiraler, skal forskerne også informere lærerne om hvordan de bedre kan støtte elevene.

Skal forebygge frafall

Forskerne skal finne svar på følgende spørsmål:

  • i hvilken grad kan tiltaket Depresjonmestring for ungdom redusere depressive symptomer og forbedre akademisk og sosialt funksjonsnivå blant elever i videregående skole
  • i hvilken grad kan tiltaket forebygge frafall blant elever i videregående skole
  • kan gjennomføringen av et slikt tiltak øke skolens og lærernes omtanke for denne elevgruppen og deres behov
  • i hvilken grad etnisitet påvirker effekten av tiltaket

Forskerne vil samle inn data både fra en gruppe ungdommer som får kurs og en kontrollgruppe. Innsamlingen skjer før og etter kurset, og deretter seks måneder etter fullført kurs.

––––—

Les hele saken på Atferdssenteret.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse