Du vil ikke ha en ørliten dæsj med skum i den kaffen? For skjortas skyld? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Derfor søler du lettere med kaffen enn med latten

Fysikken forteller nå hvorfor svart kaffe lettere skvalper over kanten enn latten og cappuccinoen.

Eller for den saks skyld, hvorfor vinen skvalper høyere i glasset enn ølet.

Det handler nemlig om bobler, forklarer et team av franske og amerikanske forskere som har lekt seg med vann og oppvasksåpe på en svært strukturert og akademisk måte.

Såpebobler

Etter mange systematiske observasjoner av såpebobler i ett og flere lag, konkluderer de nå med at skum ser ut til å ha forbløffende god evne til å roe rørt vann.

Det er ikke så mye som skal til heller. Bare fem lag med bobler er nok til å redusere skvalpinga til en tidel. 

Forskerne tror effekten skyldes at friksjonen mellom boblene og kanten av glasset stjeler mye av energien i skvalpene.

Bare noen få lag med bobler var nok til å dempe bølgene i glasset. (Foto: Alban Sauret/Princeton University)

Nå håper teamet at resultatene kan føre til at godt, gammeldags skum kan gjøre nytte, for eksempel ved å dempe farlig skvalping i tanker med flytende gass eller drivstoff.

Tanken ble til på bar

Men foreløpig er den nye kunnskapen kanskje mest nyttig som icebreaker mellom to fremmede på en bar for nerder.

Og jammen var det ikke i nettopp i skjæringspunktet mellom nerder og serveringssteder at ideen til undersøkelsen ble unnfanget, skal vi tro en pressemelding fra American Institute of Physics.

Emilie Dressaire, en av forskerne bak studien, begynte å gruble da hun fikk overlevert et fullt beger med kaffe latte på en Starbucks-kafé.

Og kollegaen Alban Sauret falt i sin tid i staver over et glass Guinness på en bar i Sør-Frankrike. Ølet skvalpet jo nesten ikke i det hele tatt under det tykke laget av skum! (Hikk.)

Hvem vet hvilken kunnskap vi kunne fått om vi bare hadde sendt forskere på byen oftere.

Referanse:

A. Sauret, F. Boulogne, J. Cappello, E. Dressaire & H. A. Stone, Damping of liquid sloshing by foams, Physics of Fluids, februar 2015, DOI: 10.1063/1.4907048.

Sammendrag

Powered by Labrador CMS