Saken er produsert og finansiert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) - Les mer
Globale ideelle organisasjoner kunne ha fungert som en representasjonskanal for verdens fattige i internasjonale fora hvor rike, industrialiserte land dominerer. – Det gjør de ikke. I stedet har vi en situasjon med dobbelt demokratisk underskudd, sier statsviter Andreas Nordang Uhre ved IRIS Samfunn. Bildet er tatt under klimakonferansen i Bonn i mars 2014.

Avdekker svikt i internasjonalt demokrati

Verdens fattige, som blir hardest rammet av klimaendringene, blir ikke godt nok representert i internasjonale fora. - Demokratiet svikter, sier statsviter.

23.1 2015 05:00

I hvilken grad får svake røster delta på riktig nivå i viktige, internasjonale spørsmål?

Dette spørsmålet har Andreas Nordang Uhre gransket i sitt doktorgradsprosjekt i statsvitenskap, og konklusjonen tyder på et stort, demokratisk underskudd.

I utgangspunktet flyttes stadig flere olitiske prosesser og beslutninger fra nasjonalstaten til internasjonale organisasjoner og fora. Mens prosessene i en stat som hovedregel blir styrt av folkevalgte representanter i et demokrati, kan situasjonen være annerledes på de internasjonale arenaene.

– Begrepet demokratisk underskudd beskriver situasjoner hvor beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til organer med svakere demokratisk legitimitet, forteller Uhre, som nå er tilknyttet IRIS Samfunn.

To åpne organisasjoner

Uhre har sett på to internasjonale organisasjoner som er kjent for å være åpne og bredt inkluderende, og hvor muligheten for demokratisk påvirkning derfor burde være ekstra gode. Disse organisasjonene er FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) og FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD).

Begge konvensjonene stammer fra FNs Verdenskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. Her skrev 192 nasjoner under på å motarbeide menneskeskapte klimaendringer (UNFCCC) og å bevare Jordens biologiske mangfold (CBD). Flere har senere kommet til.

- Demokratiet svikter

– Konvensjonene har nedfelt at bred og representativ deltagelse fra globale uavhengige organisasjoner skal være en bærebjelke i dette arbeidet. Men dette skjer ikke, primært fordi stabil deltakelse over lang tid er enormt ressurskrevende. Det er hovedfunnet i mitt doktorgradsarbeid. Demokratiet svikter. De som blir rammet er ikke tilstrekkelig godt representert i foraene, sier Uhre.

– De burde ha hendene på rattet, men blir sittende i baksetet, sier han.

Fattige land er som hovedregel dårligere organisert enn rike. Det er derfor ikke gitt at alle land kan delta på likefot i internasjonale prosesser. Tanken er da at det globale sivilsamfunnet – det vil si ideelle organisasjoner som Greenpeace, Amnesty International og World Wildlife Foundation – kan fungere som et bindeledd mellom beslutningstakere og dem som påvirkes av beslutningene.

Dobbelt demokratisk underskudd

– Samlet sett gjør ikke organisasjonene det. Organisasjoner som Greenpeace fremmer utvilsomt det godes sak i en rekke viktige fora, men det er ikke det samme som at de som rammes av klimaendringer og tapt artsmangfold selv får målbære sine innspill, sier Uhre.

1050 av 1600 ikke-statlige organisasjoner som har deltatt som observatører på UNFCCC-toppmøter kommer fra Europa- og Nord-Amerika, mens det tilsvarende tallet for CBD er ca. 750 av 2400.

De aller fleste av observatørorganisasjonene har i tillegg bare deltatt på ett eller to toppmøter, og spiller sannsynligvis en svært begrenset politisk rolle.

– Det globale sivilsamfunnets representanter som har ressursene til å delta på regelmessig basis kommer primært fra rike land, mens de samme landene spiller hovedrollen i disse stats-sentrerte prosessene. I realiteten snakker vi derfor om et dobbelt, demokratisk underskudd, sier Uhre.

Konsekvensene av dette skal Uhre nå forske videre på, blant annet hvilke konsekvenser dette demokratiske underskuddet gir i forhold til innflytelse på beslutningene som blir tatt.

Referanse:

Andreas Nordang Uhre. On Transnational Actor Participation in Global Environmental Governance. Department of Political Science, Stockholm University, 2013. Sammendrag.

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse