Når du går, avslører du en god del om deg selv som person. Forbipasserende kan for eksempel legge merke til hva slags humør du er i akkurat nå.

Gangen påvirker humør og husk

Måten du går på, kan endre humøret og påvirke hukommelsen.

10.12 2014 05:00

Med slepende bein og fremoverbøyde skuldre, viser vi med hele vårt vesen at vi er trist og lei. Men spretter vi rundt og sveiver med armene, vil de fleste se at det er glede vi er drevet av.

Vårt humør kan med andre ord påvirke måten vi beveger oss på. Men effekten kan også brukes omvendt. Endrer vi gangstilen, kan det forandre humøret i en helt annen retning, ifølge en ny studie.

Negative tanker

Svenske forskere har vist at dans kan få deprimerte til å føle seg bedre. Flere tidligere studier har også vist at fysisk aktivitet har en effekt på humøret, og kan ha en terapeutisk virkning på de som lider av depresjon.

I den nye tyske studien deltok 39 personer som fikk se en liste over negative og positive ord mens de ble bedt om å gå på et løpebånd på ulike måter. Noen beveget seg med skuldrene foroverbøyd og med begrensede armbevegelser, mens andre spaserte i en opplagt stil med svingende armer og et oppløftet hode.

Deltakerne ble ikke informert om formålet med forsøket.

Etter å ha forlatt tredemøllen, fikk deltakerne beskjed om å gjenkalle de ordene de hadde blitt vist før forsøket.

Undersøkelsen viste at gangen ikke bare påvirket humøret, men også hukommelsen. De deltakerne som fikk beskjed om å innta en gledesfylt gange, var mer tilbøyelige til å huske flere positive ord enn negative.

De deprimerte bevegelsene gjorde at deltakerne husket flere negative ord enn positive. Men andelen negative ord var omtrent like stor som antall positive ord.

Ikke overraskende funn

Martin Aker, stipendiat ved Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo, mener at essensen i funnet ikke er overraskende. Han påpeker at der er kjent fra tidligere studier at hva man gjør med ansiktsmuskulatur og kroppsholdning, kan påvirke hvordan man oppfatter følelsesmessig ladet informasjon.


Martin Aker, stipendiat ved Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo

– Men jeg er litt overrasket over at effekten det har på hukommelsen for negative ord, er så stor, sier Aker.

– Hvor mange positive ord man husket var lite påvirket av hvordan man gikk, mens man husket færre negative ord dess mer positivt man gikk. Så hvis man ser på dette som en konkurranse om å huske flest mulig ord, presterte “de positive” faktisk dårligst.

Innebygd forsvarsmekanisme 

I studier av oppmerksomhet har man funnet at personer som er i et normalt stemningsleie, de som ikke er deprimert, har en tendens til å rette oppmerksomheten mer mot positive, enn mot negative stimuli, forteller Aker.

Det vil si at når man er i et normalt humør, behandler man ikke alltid positiv og negativ informasjon likt, men vektlegger positiv informasjon mer.

Men når man blir deprimert, husker man mer av den negative informasjonen.

– Det kan se ut som man i utgangspunktet har en slags innebygget forsvarsmekanisme mot negative påvirkninger, forklarer han.

En mulig behandling av deprimerte

Martin Aker vet ikke om dette funnet isolert sett kan komme til nyttig anvendelse. Studien er gjort på ikke-deprimerte studenter, dermed er det uvisst hvordan dette vil virke på personer som er nedstemt eller deprimert.

Martin Aker antar at disse forskerne gjerne vil gå videre for å prøve ut nettopp det.

– Hvis de da finner at gangstil kan påvirke deprimerte personer, og for eksempel få dem til å gruble mindre på negative tanker, så kan det bli nyttig. 

Så legger han til:

– Ved at man etter hvert får større kunnskap om hvordan kroppsholdning og bevegelse påvirker tanker og følelser, kan det godt tenkes at det kan brukes som del av behandlingen av deprimerte, avslutter Aker.

Referanse:

Johannes Michalak, m.fl, How we walk affects what we remember: Gait modifications through biofeedback change negative affective memory bias, Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 2015; 46: 121 DOI: 10.1016/j.jbtep.2014.09.004, sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.