Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer
Blodigle, Hirudo medicinalis.

Blodigle – rødlistet medisinsk hjelpemiddel

Ukas art:

Blodiglene sugde blod av pasienter gjennom hele middelalderen. Nå har iglen gjort comeback i mikrokirurgien.

3.1 2015 05:00

Den første nedtegnelsen om bruk av blodigle (Hirudo medicinalis) til medisinsk bruk er fra 800 år før Kristus. Opp gjennom århundrene har arten hatt en sentral plass i medisinen, og så sent som i 1959 var det mulig å få kjøpt igler på norske apoteker.

I dag har blodiglene fått sin renessanse innenfor mikrokirurgi. Iglene er effektive for å hindre blod i å koagulere og brukes til å fjerne indre blodansamlinger. De brukes også for å bedre blodsirkulasjonen i påsydde kroppsdeler som fingre, ører eller øyelokk.


Svømmende blodigle.

Fullt utvokste blodigler kan bli opp til 20 centimeter lange, men blir sjelden mer enn 10 centimeter. De har sugeskåler i begge ender, hvorav den minste sugeskålen omgir munnen som har tre skarpe, sagtakkete kjever som brukes til å skjære gjennom vertens skinn.

Samtidig som iglen skjærer seg gjennom skinnet, sprøytes det antikoagulerende og muligens bedøvende middel inn i såret, samtidig som de begynner å suge blod. Store, utvokste blodigler kan konsumere opp til 5 ganger sin egen kroppsvekt med blod.

Blodigle er en ferskvannsart som liker seg i både næringsrike og næringsfattige vann. Man trodde lenge at arten var utdødd i Norge, men den er nå funnet i lavlandet langs kysten, fra Oslofjorden til Sør-Trøndelag.

Det er omtrent 40 sikre, kjente lokaliteter med blodigle i Norge. En del av disse lokalitetene er påvirket av menneskelige aktivitet. Arten ble derfor vurdert til kategorien sårbar i Norsk rødliste for arter 2010.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord