Du kan høre når noen med makt snakker, mener forskere. (Foto: Microstock)

Stemmen forteller hvem som bestemmer

Noe skjer med stemmen din når du er i en maktposisjon. Og andre folk hører det.

- Her! Ta denne! Lag førti kopier! Nå!

Ofte tenker vi nok at det er ordene i diktatet fra sjefen som avslører hvem som sitter med makta til å bestemme. Men lyden av makt er mer enn det, mener forskere fra San Diego State University.

Bare måten folk bruker stemmen på, forteller noe om hvilken posisjon de har i hierarkiet, skriver forskerne i siste utgave av tidsskriftet Psychological Science. Men hvordan?

Det var Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher som inspirerte de amerikanske forskerne til å undersøke spørsmålet.   

Da jerndamen ble innsatt som øverstkommanderende, gikk hun nemlig igjennom intens stemmetrening for å fremstå som en mektigere person. Etter forvandlingen ble stemmen hennes et hakk lysere, mer varierende i lydstyrke og litt mer monoton.

Er det slik makt høres ut, tro?

Rollespill og stemmeprøver

Med Thatcher i tankene satte forskerne opp et forsøk med et utvalg av universitetets studenter. Først fikk forskerne alle studentene til å lese opp den samme setningen, for å måle deltagernes normale stemmeleie.  

Så var det klart for rollespill, hvor studentene skulle delta i forhandlinger. Men alle stilte ikke like sterkt.

Noen fikk beskjed om å forestille seg at de gikk inn i diskusjonen med et sterkt tilbud, viktig intern informasjon og en høy posisjon på arbeidsplassen.

Andre skulle tenke seg inn i en lavstatusposisjon. De hadde et svakt tilbud, ingen informasjon og en ubetydelig stilling på jobben.

For å innlede forhandlingene skulle hver student lese de samme setningene. Og her kunne forskerne begynne å analysere: Ville ulike plasseringer i makthierarkiet endre stemmene?

Fikk samme forandring som Thatcher

Joda, konkluderer forsker Sei Jin Ko og kollegaene hennes.

De som spilte mennesker med makt, snakket litt lysere, litt mer monotont og med mer varierende lydstyrke, sammenlignet med studentene i lavstatusroller.

- Utrolig nok påvirket makt våre deltageres stemmer på nesten nøyaktig samme måte som Thatchers stemme endret seg etter stemmetreningen, sier en av de andre forskerne, Adam Galinsky fra Columbia Business School, ifølge en pressemelding.

En påfølgende test viste dessuten at endringene i stemmen ikke gikk upåaktet hen hos tilhørere.

Et nytt sett med studenter, som ikke visste noe om de første testene, klarte ganske ofte å gjette seg til hvilken status deltagerne i det opprinnelige forsøket hadde hatt, bare ut i fra å høre på opptakene av stemmene deres.

Konstruert situasjon

Tilhørerne oppfattet stemmer med høyere toneleie og mer varierende lydstyrke som mektigere. Men de traff ikke på alle kriteriene.

Et monotont stemmeleie hadde for eksempel lite å si for lytternes vurdering. Derimot hadde tilhørerne en tendens til å assosiere maktposisjoner med folk som pratet høyt, selv om lydnivået i virkeligheten ikke hadde noe om plasseringa i hierarkiet.

Galinsky mener at funnene forteller at vi mennesker er ganske flinke til å plukke opp subtile forskjeller i andres stemmer, og at vi bruker informasjonen til å avgjøre hvem som bestemmer.   

Men for alle som nå er i ferd med å google «Margareth Thatcher + stemmetrening + kursstart» er det kanskje grunn til å holde an et hakk.

Det er for eksempel greit å huske at forskningen altså ikke er gjort på ekte sjefer og undersåtter, men på universitetsstudenter i en temmelig konstruert situasjon.

Hvem vet hvor mye effekten av stemmen betyr i en virkelig vurdering? Der forholder vi oss jo også til et vell av andre faktorer, som klær, kroppshøyde, kjønn, forhåndsinformasjon og budskapet personen faktisk kommer med.

Skulle du imidlertid være konfrontert med en litt vel standhaftig selger på telefonen, så har du i hvert fall en ide om hvilken stemme du skal bruke til å si «nei» med:

Høy og skingrende.

Referanse:

S. J. Ko, M. S. Sadler, A. D. Galinsky, The Sound of Power, Conveying and Detecting Hierarchical Rank Through Voice, Psychological Science, 20. november 2014.

Powered by Labrador CMS