Malariaparasitter i Kambodsja har utviklet resistens mot malariamedisiner. Når resistensen brer seg til Afrika, kan det bety en økonomisk og humanitær katastrofe. (Foto: Microstock)

Ny motstandsdyktig malaria i Kambodsja

Malariaparasitter har utviklet resistens mot malariamedisin.

Artemisinin

Alle de vanligste preparatene mot malaria er basert på artemisinin:

  • Lumefantrin/artemether (Coartem)
  • Artesunat/amodiakin
  • Dihydroartemisinin/piperakin 

Malaria fører til 660 000 dødsfall hvert år.  Nå kan det bli verre, ifølge en artikkel i tidsskriftet Lancet Infectious Diseases.

Malariaparasitter i Kambodsja har nemlig blitt motstandsyktige mot malariamedisinen artemisinin.

Resistensen vil ifølge forskerne spre seg til større deler av Asia, og om noen år vil problemet nå Afrika.

Fra Asia til Afrika

Det er i Afrika malaria allerede er et stort problem, og nå vil problemet kunne bli enda større.

– Det er ingen tvil om at vi i en globalisert verden vil se en raskere spredning av resistent malaria fra Asia til Afrika. Derfor må vi overvåke problemet og ha planer for hva vi skal gjøre, forteller en av forfatterne, førsteamanuensis Michael Alifrangis fra institutt for internasjonal helse, immunologi og mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Han får støtte av Michael Theisen, som er seniorforsker i malaria ved Statens Serum institut (SSI) i Danmark.

– Jeg er helt enig i at vi bør overvåke problemet med resistent malaria. Men samtidig må vi innrømme at det ikke hjelper noe å overvåke resistens hvis vi ikke gjør noe med årsaken til at problemet oppstår, sier Theisen.

Har oppstått to ganger før

Det er ikke uten grunn at forskerne føler seg sikre på at motstandsdyktig malaria vil bre seg fra Asia til Afrika. Det har nemlig skjedd to ganger tidligere:

På 1960-tallet og frem til slutten av 1990-tallet var klorokin det foretrukne middelet mot malaria. På et tidspunkt ble parasitten motstandsdyktig, så i dag er det ubrukelig.

Senere ble sulfadoxine-pyrimethamine brukt, men også det kom til kort overfor motstandsdyktige parasitter.

Begge ganger oppsto resistensen i Sørøst-Asia og spredte seg deretter til Afrika.

– Tidligere har vi først oppdaget den molekylære årsaken til resistensen etter at den hadde spredt seg. I dag har vi mulighetene for å følge spredningen og prøve å gjøre noe, ettersom vi kjenner årsaken før den har når det afrikanske kontinentet. Det er viktig, for vi har ingen legemidler som kan overta etter artemisinin, sier Alifrangis.

Følger mutasjonen

I begynnelsen av 2014 identifiserte forskere mutasjoner i et bestemt gen som skaper resistens overfor artemisinin. Genet kalles for K13.

Dermed kan forskerne følge spredningen av resistensen, noe som ikke var mulig i de to foregående tilfellene.

Derfor foreslår den internasjonale forskergruppen at man setter opp et overvåkingssystem for å identifisere utbredelsen av K13-mutasjonene.

Da trenger forskerne blod fra et veldig stort antall malariapasienter.

– I dag bruker man standardtester på de fleste afrikanske sykehus for å finne ut om folk har malaria eller ikke. Hvis vi samler inn disse blodprøvene og undersøker dem for K13-mutasjoner, kan vi lokalisere de første tilfellene av resistens veldig raskt.

– Vi kan også følge spredningen og samtidig politikerne om problemet, sier Alifrangis, som for tiden forsøke å samle inn midler til et forskningsprosjekt om dette.

Samtidig arbeider en av doktorgradsstudentene hans, Sidsel Nag, for å utvikle en metode til å teste blod for K13.

Feilaktig medisinering gir resistens

Michael Theisen mener det er viktig med tiltak for hindre at det utvikles motstandsdyktighet.

– Problemet økes når malariamedisiner ikke brukes korrekt. Derfor må vi styrke helsesystemene i malariaområdene. Da burde utviklingen av resistens kunne begrenses.

– Hvis vi bare overvåker problemet, men ikke gjør noe med årsaken, vil parasitten utvikle resistens mot alle nye formene for medisiner vi utvikler, sier Theisen.

Theisen peker på at Verdens helseorganisasjon (WHO) har retningslinjer som anbefaler at artemisinin skal brukes i kombinasjon med andre malariapreparater.

– Det ser ikke ut til å bli fulgt. Antagelig på grunn av utilstrekkelig informasjon og utilstrekkelige helsesystemer. Det må vi gjøre noe med, sier Theisen. 

Referanse:

Cally Roper m. fl.: Molecular surveillance for artemisinin resistance in Africa, Lancet Infectious Diseases, doi:10.1016/S1473-3099(14)70826-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS