- Hundre er et symboltall så vi synes det er all grunn til å markere dette. Vi har slått en gammel rekord med god margin, forteller en glad rektor Jarle Aarbakke.

Fra 17 ulike land

En doktorgrad er den høyeste vitenskapelige graden det er mulig å ta ved norske læresteder.

Av de 100 doktorgradene ved Universitetet i Tromsø i fjor, er 30 tatt av utenlandske statsborgere fra 17 forskjellige land. Litt over halvparten av doktorandene er kvinner.

- At nær en tredjedel er avlagt av utenlandske studenter viser at vi er et internasjonalt miljø. Samtidig kan man lure på hvor det blir av de norske doktorgradsstudentene på matematisk-naturvitenskapelige og tekniske fagene. Her er over halvparten fra utlandet, sier Jarle Aarbakke.

Han er glad for at antallet kvinnelige doktorander øker. Utfordringen her blir å sørge for at denne økningen etter hvert også viser seg i antall førsteamanuenis- og professorstillinger.

Flere grunner

Forrige toppår for Universitetet i Tromsø (UiT) var nemlig 2004 med 70 avlagte doktorgrader. I 2006 var antallet 60.

Han peker blant annet på følgende grunner til den imponerende doktorgradsproduksjonen:

- Større fagmiljø og tettere oppfølging fra veileder og kolleger
- Flere veiledere per student i såkalte veilederkomiteer
- Strukturering av doktorgradsutdanninga gjennom egne doktorgradskurs og seminargrupper

UiT har i tillegg brukt store ressurser på etablering av doktorgradsprogram, blant annet gjennom etablering av såkalte forskerskoler.

Bare her har UiT investert rundt 20 millioner kroner, noe Aarbakke mener fortsatt vil gi høy produksjon i årene framover.

- Noe av det viktigste et universitet gjør er å utdanne forskere. Dette er neste generasjons professorer og ledere i næringslivet, så vi vil jobbe videre for en ytterligere økning.

Et fantastisk privilegium

Henriette Nazarian avla sin doktorgrad i februar i fjor ved Det juridiske fakultet, og bidro til den nye doktorgradsrekorden.

Å jobbe med doktorgradsarbeidet mener hun var et fantasisk privilegium, selv om det var mye arbeid. Nå jobber hun som førsteamanuensis og prodekan for forskning ved Det juridiske fakultet, og ser absolutt for seg en framtid som forsker på universitetet:

- Ettersom mitt forskningsfelt er kontraktsrett så ville jeg tjent mer penger på å jobbe i næringslivet, men det viktigste for meg er at jeg nå jobber med noe jeg brenner for.

- De fleste som tar doktorgrad ved Det juridiske fakultet er vel sånn sett “idealister”; det viktigste er ikke hva man tjener, men at vi får forske på det som interesserer oss, sier hun.

Nazarian var en av fire som avla doktorgrad ved Det juridiske fakultet. Det er mye for et lite fakultet.

Bare så langt i år har tre nye doktorgradsarbeid blitt levert, så det ser lovende ut for 2008 også. Hun mener det er viktig at det forskes på lovverket vi omgir oss med.

- Juss er for mange mennesker noe som det er vanskelig å ha et forhold til. Samtidig berører det alles liv. Advokater og dommere er også avhengige av at foreligger mer enn bare en lov.

- For Regjeringa og justisministeren er det også viktig. For eksempel forskes det her på Nordområdene, fiskeri og delelinja med Russland, forteller hun.