Hvordan kan man unngå at isen river med seg broer og oljeinstallasjoner? Da må man først finne ut hva som skjer inne i isen.
Norut
Jan FredrikFrantzenInformasjonskonsulent
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Forskerne utvikler beregningsmodeller for å kunne forutsi hvordan is påvirker konstruksjoner i sjøer og elver, som for eksempel broer og fyrtårn."
Dette er noen av spørsmålene forskere ved Norut Teknologi i Narvik skal forske på de neste årene. Og resultatene kan bli like viktige for kaianlegg i Østersjøen som for oljeinstallasjoner i Barentshavet.
Når isen i sjøen eller i elver treffer for eksempel pillarene til ei bro kan det skje flere ting. Enten knuses isen. Eller så er kreftene i isen så sterke at bropillarene bøyer av.
Det avhenger også av hvor fort isen treffer broa, og den kan i verste fall ødelegge fundamentet til broa slik at hele konstruksjonen kollapser.
- Vi skal utvikle nye beregningsmodeller som bedre klarer å forutsi hvordan isen påvirker for eksempel broer, fyrtårn, kaier eller offshore-konstruksjoner, forklarer forsker Bjørnar Sand.
Deretter skal forskere fra Luleå Tekniska Universitet utføre tester for å bekrefte at modellene gir riktige svar om hva som faktisk skjer i isen.
Resultatet av undersøkelsene gir økt kunnskap for å bygge sikrere konstruksjonene slik at de klarer å motstå kreftene i isen.
Oljeproduksjon i Barents - nye utfordringer
"Oljeplattformer i nordområdene vil være spesielt sårbare for drivis. Forskerne skal finne ut hvordan denne isen vil oppføre seg, slik at man kan bygge sikre konstruksjoner."
Isen har dessuten forskjellig oppbygging, alt etter hvor den dannes. Sand forteller at is som dannes i rolig sjø, som i Nordbotten, vil ha andre egenskaper og påvirke konstruksjonene på andre måter enn sjøis dannet i Barentshavet.
- Dette kan bli spesielt viktig i forhold til utbygging av oljeinstallasjoner i nordområdene, forteller han videre.
- Der vil nemlig installasjoner på overflata, koplet til borestasjoner på havbunnen, være spesielt sårbare for drivis.
Gjennom det nye prosjektet kan forskerne klare å forutsi hvordan denne isen vil oppføre seg. Dermed kan det også bli oppnåelig å bygge disse installasjonene slik at de ikke blir ødelagt av isen.
- Vi får nok bruk for denne kunnskapen i flere tiår fremover, selv om klimaet blir varmere og det blir mindre is i nordområdene, avslutter Sand.
Undersøkelsene skal utføres i samarbeid med Luleå Tekniska Universitet i Sverige. Arbeidet et finansiert av Interreg Nordkalotten, Nordland Fylkeskommune, Troms Fylkeskommune, Norges forskningsråd og RDA Lofoten.
