Torsdag denne uken var det nok en gang tid for IgNobelprisen, disse “alternative” nobelprisene som hvert år deles ut til forskning som, ifølge statuttene, “ikke kan eller bør gjentaes”.

I beste Nobel-ånd ble ingeniørprisen delt ut 50 år for sent, til oppdageren av Murphys lov. Det hele fant sted i 1949, under raketteksperimenter ved Edwards Air Force Base i California.

De tre prismottakerne John Paul Stapp, George Nichols og Edward A Murphy Jr., undersøkte den menneskelige toleranse for akselerasjon. Det var under disse forsøkene Murphy innså og formulerte det åpenbare at “If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result in a catastrophe, someone will do it” - eller, enklere: “Alt som kan gå galt - går galt”.

Årets pris i biologi gikk til Kees Moeliker ved det naturhistoriske museum i Rotterdam.

Museets nye glassfløy ble innviet i 1995, og fra første dag har det krasjet fugl i glassveggene. En dag hørte Moeliker et ekstra høyt bang, og gikk for å se hva som hadde dødd.

Det var en stokkand, en hann. Ved siden av den døde fuglen sto en annen av samme kjønn. Biologen ble mildt forundret da denne besteg sin døde kamerat bakfra, og benyttet seg seksuelt av ham i en hel time - helt til den ble forstyrret av den etter hvert mer og mer nærgående forsker.

Observasjonen resulterte i artikkelen “The First Case of Homosexual Necrophilia in the Mallard Anas platyrhynchos (Aves: Anatidae)” (C.W. Moeliker, Deinsea, vol. 8, 2001, pp. 243-7.) Bilder av denne selsomme tildragelsen finner du her.

IgNobelpriosen for fysikk 2003 gikk til Australia, for studier av friksjon ved sleping av sau over gulv. Arbeidet ble utført, får vi tro, i et forsøk på å finne frem til optimale arbeidsforhold for landets saueklippere.

Svenskene hentet også hjem heder i år. Alle de tre forfatterne av rapporten Chickens Prefer Beautiful Humans ; Stefano Ghirlanda, Liselotte Jansson og Magnus Enquist fra Universitetet i Stockholm var til stede for å motta sine priser i tverrfaglighet.

Siden prisen ble opprettet i 1991, har hele fire IgNobelstatuetter havnet på norske hender. Ingen av våre forskere nådde helt til topps i denne runden, men kjenner vi våre lokale helter rett, vil nok denne hedersbevisningen pryde enda flere norske peishyller i fremtiden.