Miniportrettet: Forsker i trolldom

- Lytt til andre, men ta egne avgjørelser og stol på deg sjøl. Historiker og trolldomsforsker Rune Blix Hagen deler det beste rådet han har fått, og en del andre saker, med forskning.nos lesere i årets siste Miniportrett.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rune Blix Hagen?

? arbeidet som universitetsbibliotekar i arkeologi og historie ved Universitetsbiblioteket i Tromsø siden 1995, etter å ha vært ansatt ved Institutt for historie og ved Statsarkivet i Tromsø. Han har også arbeidet som journalist i NRK, dagspresse og nærradio.

Hagen er utdannet historiker med støttefag i sosiologi og filosofi. Han gav ut boka Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse (Humanist forlag) i 2003, og har i løpet av de siste ti årene skrevet et femtitalls artikler og kronikker rundt temaer som trolldomsprosesser og magi. I år er han med på utgivelsen av kildepublikasjonen Kongens reise til det ytterste nord. Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599 (Ravnetrykk 33, Tromsø 2004).

 

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Gjennom flere av barneårene var jeg en lidenskapelig samler av utenlandske bilnumre. Under systematiseringen av numrene var det viktig å finne ut hvilket sted bilene kom fra. Eksempelvis fortalte de første bokstavene på tyske bilnumre hvilken by bilene kom fra. Og det var lett å finne ut av systemet for skiltene fra land som Italia, Sveits og Østerrike. Verre var det med Frankrike. Bilnummerforskninga gjorde et stort skritt framover da jeg etter flere år, helt på egen hånd, klarte å løse koden for franske nummerskilt. Som barn hadde jeg for øvrig aldri sans for partering av insekter, det å putte alt mulig i ilden for å se hvordan det brant o.s.v.

 
  
 

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Miljøet på filosofi ved det nye universitetet i Tromsø var på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-åra utrolig inspirerende med personlighter som Hans Skjervheim, Jacob Meløe, Jon Hellesnes, Ånund Haga, Audun Øfsti, Atle Måseide med flere. Særlig lærerikt var kveldsseminarene med Skjervheim. Å ha et kritisk vitenskapsfilosofisk grunnlag var en viktig ballast for videre studier og forskning. Av mange sentrale utgivelser på denne tiden hadde nok Skjervheims Objektivismen - og studiet av mennesket (norsk utgave 1974) og samlinga Deltakar og tilskodar og andre essays (1976) størst betydning.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Jeg liker frihet og selvstendighet. Gode kolleger og nær kontakt med andre universitetsansatte. Lett og praktisk tilgang til bøker og andre kunnskapskilder.

Det er ikke så mange minussider ved min jobb på UB, men det kan noen ganger bli unødvendig mange og lange møter.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Ei bok fra 2003 om norsk historie 1537-1814 skrevet av kvartetten Ole Georg Moseng, Gunnar Pettersen, Erik Opsahl og Erling Sandmo. Flinke historikere som skriver svært godt om det meste (foruten om trolldom) under dansketiden.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg bruker ikke musikk på jobben og har ikke bil. Men ellers er musikk svært viktig. I år har jeg særlig hatt glede av Meltdown fra det nordiske bandet ASH. Beste norske plate i 2004 var slik jeg ser det Automatic Thrill med bandet Gluecifer.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Lytt til andre, men ta egne avgjørelser og stol på deg sjøl.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Går ut på kafé sammen med gode venner og drikker smaksrikt øl, gjerne av merket Nøgne Ø.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Journalist.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg vil gjerne lære mer om ølsmaking og ølbrygging.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- I uformelle samtaler over en kopp kaffe med min gode samarbeidspartner Per Einar Sparboe.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- At få sannheter er evigvarende.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Som trolldomsforsker er jeg i slike situasjoner i en svært privilegert posisjon.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Vitenskapsteori, fordi all god vitenskap bør ha et solid fundament.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Emnet må så klart bli Guds eksistens. Hvilke argumenter har Gud for at han er den eneste og sanne Gud? Det kunne ha vært interessant å høre Guds oppfatning av evolusjonsteorien.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Jeg er ingen bereist person, men har besøkt London over 60 ganger. Dit drar jeg gjerne igjen - “Er du trøtt av London, er du trøtt av livet!”.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Det må bli en moderne og framtredende turismeforsker, f.eks. Kristin Berg Nordstrand. Hun har godt humør, praktisk sans og kunne sikkert ha guidet meg rundt på planeten.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

“Kjære hedninger og andre smådjevler” - og så videre om hvordan den såkalte siviliserte menneskeheten gjennom tidene har oppfattet fremmede folkeslag.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- The science of virtuality skulle være i pakt med tidsånden. Ellers kanskje vil vi oppleve at metoposkopi får sin renessanse (Det er jo dette hele Harry Potter-serien dreier seg om og noen må jo fortsette etter J.K. Rowling.)

(Metoposkopi er kunsten å lese andre menneskers personlighet og skjebne i rynkene i ansiktet, særlig i panna. Red.)

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Trolig klimaforskning og medisinsk forskning knyttet til HIV/aids. Telemedisin er også et område som sannsynligvis vil få en rivende utvikling.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Tiltakende markedstenking er bekymringsfullt særlig fordi den typen politikk rammer grunnforskningen.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Utenriksministeren. Løsrive norsk utenrikspolitikk fra USA og lagt opp til et klarere norsk standpunkt i konflikten i Midtøsten.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Spørsmålet bør ikke besvares av meg - så her er damas svar: 1) Null tålmodighet med praktiske gjøremål, 2) Liten sans for fornyelse (oppussing o.l.), 3) har vanskelig for å si nei. Gode egenskaper er 1) omgjengelig 2) hjelpsom 3) godt humør.

En god film du har sett?

- Diktatoren med og av Charlie Chaplin. Komedie med politisk brodd, som for øvrig preger store deler av Chaplins storartede produksjon.

Hva mener du om homøopati?

- Sikkert ok der skolemedisinen kommer til kort. Kan ha god placeboeffekt

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Energisk ville jeg fortalt om the Big Bang og fått fram at smellet fortsatt pågår.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Det handler ikke om å ta feil, men mer om å justere oppfatninger i konfrontasjon med andre synspunkter. Slike situasjoner er jeg nærmest daglig utsatt for.

Powered by Labrador CMS