Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Observante mennesker er klar over at når man i påkledningsøyemed vrenger en t-skjorte eller pysjamasoverdel over sitt hode, er det fire mulige utfall: Fremsiden kommer foran (her snakker vi såkalt vellykket påkledningsoperasjon); fremsiden kommer bak (altså på ryggen, der det for øvrig er vanskelig å se); fremsiden kommer foran, men vrengt (man må altså kikke under skjorten for å kontrollere om forsidemotivet fortsatt er der); eller fremsiden kommer både bak og vrengt. Så lenge ens foreldre kler på en er det nesten alltid det første utfallet som inntreffer. Dette grunnet jeg meget over, og utførte en lang rekke kontrollerte eksperimenter, der jeg merket meg hvilke bevegelser og manøvrer som førte til hvilke utfall. Jeg lærte å stole mer på empiri enn på teori, for de topologiske resonnementer jeg forsøkte meg på, der jeg prøvde å gjette på forhånd hvordan pysjamasoverdelen ville se ut på min kropp etter forsøkt påkledning, stemte oftest ikke med fasit.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Skal jeg ta spørsmålsstillingen på alvor må jeg svare “mine egne”. Ellers har jeg ingen alene-på-toppen-eksempel, men det jeg ser etter er kombinasjonen av engasjement, originalitet, substans og eleganse.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

Det er et nesten ubegripelig privilegium å få fast lønn fra den norske stat for å gjøre det jeg selv vil, når jeg selv vil det. Intet arbeidsgiverøyebryn ser ut til å heves om jeg er doven en uke eller to - og heller ikke når jeg har vært fantastisk flink, forresten. Ellers er jeg glad i min jobbs internasjonale side, et aspekt jeg ikke skjenket en tanke, enn si visste om, da jeg var student. Jeg frustreres av mine egne mange tilkortkommenheter, for eksempel med hensyn til reiseregninger og styring av egen tid. Og blir lei meg over studenter som ikke jobber godt nok med leksene sine. Jeg tilhører for øvrig det segment av universitetsansatte som ikke klager over undervisnings- eller veiledningsbyrde eller over byråkrati.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Jeg ble så begeistret over Aten-OL at jeg i løpet av tre måneder på eBay skaffet meg hver eneste av de ca. 45 gode bøker som noensinne er skrevet av og om friidrettshelter, fra England, USA, Tyskland, Frankrike, Russland, Estland, Sverige, Finland, Australia og New Zealand. Disse vil jeg bruke ca. fem år på å lese meg gjennom, og akkurat nå er det No Bugles No Drums av Peter Snell, som vant både 800 og 1500 i Tokyo 1964. Ellers leser jeg Bednye, zlye, liubimye (stakkarslige, slemme, elskelige), en novellesamling av Liudmila Ulitskaya, for å holde min russisk ved like, og bokgruppen jeg er med i gruer seg kollektivt til neste møte, der vi skal slite oss gjennom den tungsindige Jelinek.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg har verken bil eller labb eller labbfrakk, men lytter ellers meget, når jeg ikke spiller selv. De fire store er Monteverdi fra 1600-tallet, Bach fra 1700-tallet, Brahms fra 1800-tallet, og Sjostakovitsj fra siste århundre.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Det får bli fra Beethovens siste strykekvartett op. 135 fra 1826, siste sats, der han i angst og beven stiller det tunge spørsmålet, “Muß es sein?”, og etter noen like tunge sekunders betenkningstid svarer, i fast begeistring, men iblandet en viss desperasjon, “Es muß sein!”.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Arbeider. Drunter. Gøbber.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Spørsmålet er meg nesten for kontrafaktisk. Middelmådig musiker eller middelmådig forfatter.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Jeg kan allerede så inderlig meget unyttig, fra skøyteresultater til full kronologisk oversikt over Carl Barks’ verker fra 1942 til 1967 og makedonske folkedanser i obskure taktarter til fødselsdagene til alle mine besteforeldres til nå 161 etterkommere. Altså har jeg heller ambisjoner om å lære meg noe nyttig. Som å preppe skiene bedre, stryke skjorter, og bygge bro til den nye utedoen.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- I heisen ned fra 8. etasje i Matematikkbygget. Samt i samtaler og brytninger med gode kolleger, som jeg er velsignet med, fra mange land, også vårt eget.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Nysgjerrigheten, åpenheten, gleden ved de gode spørsmål, opprømtheten over å ha tatt feil på en ny og interessant måte, den gode, lutrende, strevsomme prosess - samt det litterære, journalistiske aspekt og utfordring, selv i harde matematiske fag, som er forbundet med å fortelle historien om det du har funnet ut på en tilstrekkelig presis og fengende måte. Gode forskere må også være “story tellers”.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Det er et begrep i mine omgangskretser som heter “et Nils-intervju”. Det er jeg som spør om andre, de rekker ikke å spørre om meg.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Historie, musikk- og litteraturvitenskap, filosofi, teologi. Fordi vi knapt kan leve uten. Ellers tror jeg det kan være god butikk å gi penger til de virkelig åpenbart begavede, selv de med underlige prosjekter, bare de virkelig vil. Dessuten håper jeg på mer tverrfaglighet, selv om det er ytterst krevende å planlegge, styre og gjennomføre noe som virkelig monner.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- De vanlige tingene. Skiføret, slekters gang, kjærlighet, send meg potetene, hans og mitt forhold til verten.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Jeg blir minnet på Odd Eidem som fikk purringer fra det departement som hadde gitt ham reisestipend på 900 kroner: “En kan ikke se at det er kommet reiseinnberetning.” Eidem svarte til slutt: “En tillater seg med dette å melde at en for reisestipendet har kjøpt påhengsmotor, og at en reiser fremdeles.” Så jeg får svare: “En er blitt korsanger og professor i et internasjonalt fag, og en reiser fremdeles.” Jeg reiser allerede mer enn nok. Får jeg Nordmarka om vinteren og Tjøme om sommeren, samt en Russland- og Italia- og Heerenveen-tur i ny og ne, er det kanskje tilstrekkelig.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Cady Coleman, som er det eneste menneske jeg har vekslet tre ord med som faktisk har vært i rommet. Hun var strålende i sin Blindern-forelesning for et par måneder siden, og jeg blir med henne hvor som helst. Hvis hun er opptatt får jeg svare “en god jordmor”.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Jeg vil holde en tale / for de tykke og de smale!

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene

- Sega Gameboy? Byråkratologi?

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Om helse og kvalitet i livets høst, via et digert, langvarig, uplanlagt og ustyrt tverrfaglig prosjekt med komponenter fra mange miljøer - deriblant sannsynlighetsteori og matematisk statistikk.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Det høres ut som en god idé.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Erna Solberg. Hun klarer nok å rydde på kontoret mitt.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Jeg er åpen, snill, og har stor arbeidskapasitet. Jeg er åpen, snill, og har stor arbeidskapasitet.

En god film du har sett?

- Jeg får nesten ikke lov til å gå på kino av mine barn, for det er så flaut når jeg begynner å gråte.

Hva mener du om homøopati?

- Det er et betagende vakkert ord.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- “Spør din mor, eller Knut Jørgen Røed Ødegaard.” Og hvis bare femåringen har tid, ville jeg kjørt på med hele 1. Mosebok, med eller uten illustrasjoner av Gustave Doré og første del av Haydns “Skapelsen”.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Jeg forstår ikke problemstillingen.