Hvordan få folk i bevegelse

Enkle tiltak som trim- og gågrupper, merket folkesti og plakat med oppfordring om å ta trapp istedenfor heis, fikk folk til å bevege seg mer på Romsås.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den økende forekomsten av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, har lenge blitt satt i sammenheng med endringer i livsstil, inkludert redusert mengde fysisk aktivitet.

Å skape endringer i større befolkningsgrupper antas å være en viktig nøkkel for å bedre folkehelsen.

Dessverre finnes det lite kunnskap om gode metoder for å påvirke større befolkningsgrupper til mer fysisk aktivitet.

Doktorgradsarbeidet til stipendiat Catherine Lorentzen ved Norges Idrettshøgskole, er basert på prosjektet “Mosjon på Romsås”.

Her var det et hovedmål å teste ut fysisk aktivitetsfremmende metoder og strategier i en større befolkningsgruppe.

Hva påvirker endring av helseatferd?

Litteraturen antyder at slike metoder og strategier bør utvikles med utgangspunkt i teorier og modeller for endring i helseatferd.

Slike modeller fremhever blant annet betydningen av å påvirke ulike psykososiale forhold, for å øke sjansen for å fremme motivasjon for og faktisk fysisk aktivitet.

I hvilken grad man opplever å få støtte for å være fysisk aktiv fra familie og venner, ser ut til å ha betydning for om man faktisk er aktiv.

Våre holdninger til fysisk aktivitet og våre opplevelse av å ha tilgang til fysiske aktivitetsarenaer, ser også ut til å være av betydning.

Folk befinner seg i ulike stadier i forhold til hvor motivert de er for å starte med eller fortsette med fysisk aktivitet, og tiltak bør tilpasses slik at de treffer folks motivasjonsberedskap.

Mosjon på Romsås

“Mosjon på Romsås” var et treårig intervensjonsprosjekt. Hovedmålet var å fremme fysisk aktivitet i den voksne del av befolkningen i bydel Romsås i Oslo, en bydel med sterk representasjon av multi-etnisitet og lav sosioøkonomisk status.

Hensikten var å redusere forekomsten av livsstilsykdommer.

Studien bestod av en rekke tiltak som hadde som mål å påvirke ulike avgjørende psykososiale faktorer som spiller inn i forhold til fysisk aktivitet. Tiltakene skulle i neste omgang føre til at folk ble mer fysisk aktive.

En viktig utfordring for å bedre folkehelsen, er å motivere og tilrettelegge for økt fysisk aktivitet.

God effekt av lavterskeltilbud

Resultatene viste at beboere på Romsås økte sin fysiske aktivitet mer enn beboere i kontrollbydelen Furuset.

"Catherine Lorentzen."

Resultatene viste også at endring i fysiske aktivitetsstadier i intervensjonsgruppen skjedde via forsterket identitet som fysisk aktiv, økt sosial støtte og økt opplevd kontroll som følge av intervensjonstiltakene.

Lavterskeltiltak så som trim- og gågrupper, merket folkesti og plakat med oppfordring om å ta trapp istedenfor heis, var spesielt virkningsfulle med hensyn på forflytning fram i aktivitetsstadier.

Interaksjonsanalyser viste ellers at slik forflytning var upåvirket av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, utdanningsnivå og BMI.

Du blir hva du tror du er

Funnene tydet på at tiltakspakken lyktes i å øke befolkningens motivasjon for å være fysisk aktiv og dens faktiske fysiske aktivitetsnivå.

Spesifikke tiltak som trim- og gågrupper, merking av Folkesti og plakat med oppfordring om å ta trapp istedenfor heis bidro sterkt til dette.

Videre har slike endringer funnet sted delvis som et resultat av gunstige endringer i folks identifisering som fysisk aktive individer, i folks opplevelse av å ha kontroll over og mulighet til å være fysisk aktiv, og i folks opplevde støtte fra familie og venner i forhold til å være aktive.

Funnene har økt kunnskapen om effektive metoder og strategier for økt fysisk aktivitet i befolkningsgrupper med lav sosioøkonomisk status.

Catherine Lorentzen vil forsvare sin doktoravhandling Psychosocial mediators of stages of change in physical activity. Cross-sectional and prospective studies based on the “Romsås in Motion” community intervention fredag 7. desember 2007, for ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for coaching og psykologi.

Veileder har vært Professor Yngvar Ommundsen.

Powered by Labrador CMS