Ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, Norges landbrukshøgskole (NLH) har Keshab D. Awasthi nylig forsvart sitt doktorarbeide om jorderosjon, tap av næringsstoffer og endringer i jordkvalitet som en følge av bruksmønsteret i et de høytliggende jordbruksområdene i Nepal, skriver NLH i en pressemelding.

Man kan lett forestille seg at jorderosjon vil være et problem i bratte dyrkingsområder som i Nepal. Slik er det også i virkeligheten, og særlig i forbindelse med at driftsmåtene i jord- og skogbruket moderniseres og endrer seg.

I tillegg til erosjon fører dette til næringstap og en alvorlig forringelse av kvaliteten på jordsmonnet i mange dyrkingsområder. I sitt forskningsarbeidet har Awasthi undersøkt hvordan disse endringene i jordas kvalitet, erosjon og næringsinnhold blir påvirket av bruksmønsteret. Han har også sett på hvordan dette han beregnes ut fra geografi og bruksmåter.

Av målt erosjon kommer det fram at erosjonen eller jordtapet fra skog i drift var under halvparten av jordtapet fra skog med beiting. Fra åpne beitemarker og åpen dyrkingsjord var erosjonen tre ganger så høy som den maksimale toleransegrensen for fjellregionene (som er ca. ett tonn/dekar/år).

Risikoen for erosjon ble også beregnet ved hjelp av to ulike metoder hvor den ene er basert på Geografiske informasjonssystemer (GIS) og den andre en fellesnevner for jordtype, hellingsgrad, nedbørsmengde osv. Det årlige erosjonsnivået i Nepal var beregnet til å være mellom null og 20 tonn/dekar, og dette var noe høyere enn det som ble målt i praksis.

Keshab Awasthi er fra Nepal og har tatt sin Bachelor-grad i plantevitenskap ved Kurukshetra- universitetet i India, og siden mastergraden i skogressurser og skogskjøtsel ved State University of New York, USA.