Bli med på matsmittejakt

Du kan ikke finne E. coli i en pølse med et forstørrelsesglass. Å finne kilden til matsmitte er en møysommelig prosess, som minner om å oppklare en innviklet kriminalgåte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

E-coli

Esherichia coli (E.coli) er bakterier som finnes normalt i tarmen både hos mennesker og dyr. De er vanligvis ufarlige, men noen få varianter slik som den som herjet tidligere i år, E. coli 0103, kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.

Årsaken er at disse bakteriene kan feste seg i tarmen og produsere et giftstoff (kalt shigatoksin eller verotoksin) og på den måten forårsake blodig diarè og eventuelt alvorlig nyresykdom hos mennesker.

Jakten på matsmitte starter gjerne med at fastleger eller kommunehelsetjenesten melder om uvanlig mange tilfeller av diaré og oppkast.

Hvis det er grunn til å tro at folk har blitt syke av den maten de har spist, vil Mattilsynet og Folkehelseinstituttet bli varslet, og Folkehelseinstituttet vil sette i gang spørreundersøkelser blant de syke personene. Her går de gjennom hva slags mat pasientene har spist den siste tiden, hvordan den ble tilberedt og så videre.

Dette er et nitidig arbeid hvor mange brikker skal på plass. Det er for eksempel ikke alltid like lett å huske hva du spiste til middag for fjorten dager siden, eller om du hadde spekepølse i matpakka. Hvilken produsent det var, og hvor du kjøpte den, er også viktige spørsmål å finne svar på.

Referanselaboratorier

"Norsk forskning er foreløpig langt unna treprosentmålet."

Parallelt med dette blir det tatt prøver av pasientene. Disse blir analysert for å finne ut hvilke bakterier som har forårsaket sykdomsutbruddet. Bakteriene identifiseres og types, og det “stilles en mikrobiologisk diagnose”.

Omsider vil det forhåpentligvis komme et mønster til syne i kartleggingen av pasientenes matvaner den siste tiden. Et eksempel: Mye tyder på at det var spekepølse X produsert av Y som forårsaket utbruddet. Dermed kan analysene av spekepølsa begynne, og Mattilsynet får stafettpinnen.

Ved utbruddet av E. coli 0103 tidligere i år var det Norges veterinærhøgskole (NVH) som fikk i oppgave å jakte på selve bakterien, fordi NVH er nasjonalt referanselaboratorium for E. coli. Når det er snakk om Salmonella eller Yersinia går analysearbeidet til Veterinærinstituttet som er nasjonalt referanselaboratorium for disse bakteriene.

Metoder

Det finnes mange metoder for å klassifisere hva slags bakterier vi står overfor, alt fra tradisjonell dyrking av bakterier på geleskåler til molekylærbiologiske metoder. Det er ikke spesielt vanskelig å påvise de “snille” E. coli-bakteriene i mat. Det er de farlige variantene som er utfordringen, for eksempel den typen som kalles E. coli O103.

For å finne O103-egenskapene til bakteriene i de matvarene som ble undersøkt ved E. coli-utbruddet, brukte man en metode som kalles immunomagnetisk separasjon. I denne metoden brukes bitte små magnetiske kuler (“Ugelstadkuler”) som er preparert slik at de kan trekke til seg O103-bakterier når kulene blandes med infisert mat.

Ved hjelp av magneter kan man trekke til seg kulene, og man står igjen med små klumper av kuler og E. coli O103. Disse sås ut på geleskåler og dyrkes videre i det som kalles renkultur.

For å være sikre på at man har truffet rett, at det er O103 vi har med å gjøre, går man så videre og foretar analyser av bakterienes gener. Til dette brukes det som kalles en PCR-analyse. I alt kan det ta fra flere dager og opp til en uke, kanskje mer, å gjennomføre en slik analyse.

Foreløpig ingen vaksine

PCR (Polymerase Chain Reaction) er ett av smittejegernes verktøy for å finne mikrobenes gener. Det er en metode som brukes i laboratorier over hele verden, med en rekke bruksområder. Den har hatt særlig stor betydning innen medisinsk diagnostikk. Den kan avsløre minimale mengder av fremmed DNA fra virus eller bakterier i en organisme, og kan stille diagnoser på alt fra influensa til HIV.

Til slutt samarbeider man med Folkehelseinstituttet om detaljert typing av bakteriene. Ved Folkehelseinstituttet kjører man en såkalt “fingeravtrykksanalyse” - kartlegging av bakterienes arvestoff (DNA) - og sammenlikner med resultatet av analysene fra de menneskene som ble syke. Hvis bakteriestammene er like, er det stor sannsynlighet for at man har sporet kilden til sykdomsutbruddene.

Det finnes i dag ingen vaksine mot E. coli. De vanlige formene for E. coli spiller en viktig rolle i tarmsystemet for omsetning av næringsstoffer, så vi kan ikke utrydde den. Det som er utfordringen er å utvikle vaksiner som tar de farlige variantene av E. coli, for eksempel E. coli O103. Et annet spørsmål er: Skal man vaksinere dyra eller menneskene? Fortsatt er vi langt fra noen gode svar, og for å komme dit, trengs mer forskning.

Powered by Labrador CMS