Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein sier til NTB at nye manuskriptene legges ut digitalt så snart de er tatt forsvarlig vare på.

En fin svart bil svingte opp foran det gamle biblioteket. Og det ble straks en sammenstimling da nasjonalbibliotekaren tok imot kuréren med de historiske papirene.

Blant dem som stilte i mottakskomiteen, var forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV), visepreses Ole Didrik Lærum i Vitenskaps-Akademiet og Alf Bjørseth, mannen som har finansiert hjemkjøpet til flere millioner.

Fra Sverige

Tre manuskripter etter Niels Henrik Abel som består av 77 tettskrevne sider er hentet fra det svenske Mittag-Lefflers matematiske institutt.

Nordmannen Abel levde fra 1802 til 1829. Han er en av verdens viktigste matematikere og har bidratt til å danne grunnlag for dagens matematikk.

- Han er en av Norges største forskere gjennom tidene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) etter at manuskriptene var pakket ut av silkepapirene.

Stemningen var god under avdukingen torsdag. Bibliotekarer og akademikere fylte Nasjonalbibliotekets musikksal, rommet som blant annet oppbevarer slottets gamle boksamling.

Manuskriptene kommer opprinnelig fra Paris via Italia og kjøpt til Sverige på midten av 1800-tallet. De ble offentliggjort i 1902 og var en internasjonal sensasjon.

Det var redaktøren av det matematiske magasinet der Abel publiserte mye av sitt vitenskapelige arbeid, som en gang i tiden hadde tatt vare på dem. Den delen av Abels originalmanuskripter som ikke er brakt til Norge, er fortsatt i Italia i offentlig eie.

Femtegradsligning

Abel ble bare 27 år gammel. Han visste han var dødelig syk av tuberkulose og kjempet mot tiden for å rekke å få sine vitenskapelige tanker ned på papiret. Ett av dokumentene som er et brev til redaktøren, skildrer også hvordan det går med sykdommen. Ikke lenge etter døde Abel.

Det ene av manuskriptene er av særlig stor betydning for Abels livsverk. Det handler om femtegradsligninger, algebra og matematisk analyse.

Abels dokumenter kan man se på ved å gå inn på nettsidene til Nasjonalbiblioteket eller Det Norske Vitenskaps-Akademi. I samlingen finner man også hans gripende brev som 17-åringen der han søker om understøttelse som fattig student.

- Abel er et eksempel på at et land med liten befolkning kan fostre store vitenskapsmenn, sier Alf Bjørseth, som håper at de historiske manuskriptene kan inspirere kommende generasjoner og øke interessen for matematikk.

(NTB)